Kveli møter Dobloug

Mikkel Dobloug , kaksen som tok fornuften fatt og flyttet fra Oslo 3 til Per Gynt Gården i Sødorp, er første gjest i sofaen til Kveli.

Dobloug er ingen hvem som helst. Han har bygd opp Per Gynt Gården fra forfall til noe stort – og det vet han. Han har snakketøyet i orden og er ikke redd for å utfordre verken den ene eller den andre. Han trives i sødorpbygda, elsker vertskapsrollen på Per Gynt Gården, koser seg som kjeftete lokalpolitiker for Venstre,  gaper høyere enn de fleste damluker nå han snakker om miljø og har en politikerambisjon om å bli en mer markant venstrepolitiker enn Lars Sponheim.
Et par turer til London, en måneds rundreise i USA, Paris, Bordeaux, Cannes og en drøss med turer mellom Vinstra og Oslo. Slik kan fjorårets reiserute til Mikkel Dobloug kort beskrives.
Konklusjon: Du er et miljøsvin, Mikkel Dobloug! En skikkelig CO2 produsent!

-    Ja, dessverre er jeg et miljøsvin – som så mange andre.  Men jeg prøver å gjøre noe med det, og jeg kjørte tog mellom London og Paris, ta med det.
-    OK, da gjør vi det.  Men vi tar også med at du kjørte en 79-model  VW-buss fra Bordeaux  og hjem til Norge. Også det et forurensende svin.
-    Nei, det er jeg ikke med på. Det er en gammel nostalgisk VW buss jeg skal bruke i kommunevalgkampen og den har bare 40 hestekrefter. Så den er rimelig snill mot miljøet.
-    Ja, ja – gode venstrefolk sykler. Hvorfor all denne reisingen?
-    Det er jobben min. Å reise rundt å selge og markedsføre Per Gynt Gården.
-    Det så ikke mye ut som salg av opplevelser knytt til en laftet kulturminnegard disse bildene i Dølen for et par år tilbake? Der du veltet deg i bassengkanten i  Hollywood sammen med de flyvende kokkevennene dine mens du smilte fra øre til øre mellom kjendiser, småkjendiser og glamouraktige  me-he-er.
-     En del av prospektet mitt er å selge til kjøpesterke grupper. Da er ikke kjendisene til å unngå som en viktig gruppe.
-    Så det er ikke en Dr. Jekyll and Mr. Hyde vi har med å gjøre  altså? Hjemme på Vinstra  er Dobloug den engasjerte jordnære verten, miljøforkjemperen og  lokalpolitikeren, og i Oslo og ute i verden for øvrig, så er det gutten som velter seg  i luksus og champagne og gir blaffen alt annet?
-    Så absolutt ikke. Før jeg flyttet til Vinstra var det slik. Men jeg har passert 30 og fått perspektiv og andre verdier i livet.
-    Og hva slags verdier?
-    Jeg skal ta et eksempel. For noen uker siden var jeg sammen med  noen venner på det trendy utestedet Oro i Oslo – og jeg mistrivdes etter ti minutter. Jeg gikk i stedet på Lorry og fikk en hyggelig aften med gode samtaler og god sosial påfyll. Det får jeg også på Vinstra. Til og med båten min i Oslofjorden har jeg solgt til fordel for fjell og robåt i dalen, om enn med tungt hjerte – den hadde sjel.
Per Gynt Gården er også pen og med en egen sjel. Såpass pen og påkostet at til og med svenske  hollywoodfruer mest sannsynlig ville svingt svansen riktig vei for å få en smak og opplevelse av herlighetene. Men de er for sent ute. Dobloug står ikke lenger som en kronhjort ved fortet oppe i brattbakkene i Sødorp og sender ut brunstige signaler. Det har dukket opp en kjæreste i Doblougs liv. Men nøkkel til fortet får hun ikke – det er umulig. Nøkkelen inn til Doblougs egen residens er som på flyplasser i USA. Han bruker tommeltotten i en fingeravtrykk skanner – en såkalt Bio-nøkkel!
-    Jeg er sammen med ei dame fra en gard utenfor Tønsberg.
-    Hun måtte ha gard ja?
-    Det var tilfeldig, eller flaks om du vil. Hun driver med medisinstudier og er ganske streng!
-    At hun er streng har du vel bare godt av. Du som kjefter, kommenterer  og twitrer med leppa i aviser, blogger og det som er av sosiale medier. Hva vil du oppnå med all denne ytringen?
-    Jeg er av natur en type som engasjerer meg veldig i det jeg tror på, og en del av det ønsker jeg å både formidle og å fullføre. Aviser, twitter og bloggen min, er en arena for mine små utbrudd. Facebook profilen min vurderer jeg å slette.
-    Hva mener du med å fullføre? Du har nettopp svidd av 40 millioner kroner på en gard i Sødorp!
-    Jeg kan leve veldig godt og ha det veldig bra uten å gjøre annet enn å drifte Peer Gynt gården, men politikk engasjerer meg veldig. Det får pendelen til å svinge.  På samme måte som pågående journalister med sine spørsmål og vinklinger får pendelen til å svinge den ene eller andre veien.
-    Eller svinge med. Journalister er vel du helt avhengig av for å overleve, og få finner vel veien hit på egen hånd?
-    Omtale er å så. Det har jeg gjort i ti år. Jeg håper jo å høste av det jeg har sådd!
-    Ja, husk å så igjen sporene etter herpingen av den gamle  Kongsveien på eiendommen din også, du ”vyrde medlem av Fredet og  av Stiftelsen Norsk Kulturarv”!
-    Kongsveien skal fikses, selv om jeg ble overrasket over denne plutselige lokale kunnskapen og bekymringen om en vei som ikke var inntegnet på noe kart!

La det være liten tvil om at Dobloug har en storingspolitiker i magen. I en mage som er på kur. Han er ikke å se på treningssenteret i Lomoen  lenger, men på kjøkkenet står to 10-liters-spann med en slankende proteindrikk konsentrert i ei helt gyselig farge.  Den ene bøtta gir smak av banan og den andre sjokolade. En venstremann burde vel egentlig hatt ei grønn guffe med smaken av Mynte og Forglemmegei.  Og  en titt i kjøleskapet avslører lassevis med gulrot og juice sammen med egg  fra en nabogard i Sødorp , og få spor av varer stemplet ”Fairtrade”. Dobloug skal slankes fysisk, og politikeren Dobloug vil slanke Nord-Fron kommunes utgiftsbudsjett.
-    Nord-Fron kommune hadde godt av meg som lokalpolitiker. Jeg kom som en frisk pust, og det tror jeg også jeg vil gjøre på stortinget.
-    Vil gjøre, sier du? Riktignok er du ubeskjedent framsynt i dine blogger på nettet, men slik er det vel i fora der man er sin egen sannhetsherre.  Hva med Per Gynt Gården du har bygd opp? I disse finanskrisetider har du gått inn i rollen både  som gardskar, vaktmester, eier og vert på en av verdens 101 beste bortgjemte reiselivsbedrifter. Det er vel ikke akkurat en framsynt løsning i forhold til ambisjonene?
-    Du poengterer et dilemma der. Garden har bruk for meg, men jeg kan være nyttig for hele dalen og Vinstra som stortingsrepresentant også. Det er positive og negative sider. Norge trenger politikere som meg – folk som har gjort noe. Jeg grubler en del på dette for å finne en løsning.
- Men du grubler ikke mye over hva som bør gjøres med kommuneøkonomien i Nord-Fron. Svaret ditt er å legge ned Kvam Trivselsbad og selge Kvam bygdahus til kvamværene, slik du og Venstre foreslo i budsjettet.
- Ja, er ikke det en grei løsning da? Kommunen sparer 2,5 millioner kroner og kvamværene kan få kose seg med egne anlegg og utvikle dem videre. Nå har vi Fron Badeland for alle og kommunen skal kutte, men ingen politikere vil kutte. Snart må vi politikere dra sammen i de lange linjer og ikke sitte som konger på små hauger og skape bygdakamper over alt.
- På Kvam har du fått oppnavnet  ”Hjortefot”.
- Har jeg det? Hadde ikke ”Snikende Ullteppe” vært bedre da? Nei, det syntes jeg var et utrolig bra navn!
- Smaker hjorten fra farmen din godt, egentlig. En politisk motstander har stilt spørsmål ved det ?
- Den går jeg god for. Mulig jeg inviterer Hagelien i Sør-Fron AP til hjortebiff en dag, men jeg vil starte Sør-Fron Venstre først.
- Føler du deg velkommen og godt mottatt på Vinstra?
- Så absolutt.  I alle fall fram til jeg begynte med politikken!