Simen Olstad hadde fått tilsendt en personlig t-skjorte fra Vancouver, med autografer fra Kjetil, Aksel Lund Svindal og Lars Elton Myhre, og teksten: ”God bedring Simen!”
Peer Gynt Alpinklubb samlet store og små for å følge klubbens egen Kjetil Jansrud i kampen om OL-medalje tirsdag. De fikk en kveld de sent vil glemme.
Etter en fantastisk andreomgang, der Jansrud kjørte seg opp fra 11. plass til sølv, var det mange blide og imponerte barn å se på Peer Gynt huset på Vinstra. Der var klubben samlet foran storskjermen, med flagg, eget banner, og kaffe og brus og gode kaker. Jubelen sto i taket, ivrige barnehender klappet i takt, og ”Kjetil, Kjetil, Kjetil” runget i lokalet. De yngste i Peer Gynt Alpinklubb har virkelig en å se opp til. Kjetil Jansrud er hele klubbens sølvgutt, og en stor inspirasjonskilde for den aktive klubben. At også selveste NRK var på besøk for å lage reportasje, satte en ekstra spiss på denne minnerike kvelden.
Simen var sikker
- Kå va re é sa!? En av Kjetils første trenere, Simen Olstad, som Dølen skrev om for to uker siden, kunne slippe jubelen løs etter rennet. Godt plassert i rullestolen og pyntet med personlig t-skjorte, direktesendt fra Vancouver, koste han seg sammen med barn og voksne fra klubben han er så glad i. Selv om Kjetil lå åtte tideler etter lederen før finaleomgangen, hadde Simen klokketro på sin tidligere elev:
– Kjetil har mange ganger kjørt noen fantastiske andreomganger, og det vil han gjøre også nå. Jeg så et par småfeil i første omgang, men nå er han avslappa og kan kjøre med senka skuldre. Det blir medalje, sa han skråsikkert i pausen.
Og han fikk rett. Beste omgangstid, og bare Carlo Janka fra Sveits sto til slutt foran den unge nordmannen på resultatlisten. Det var nesten uvirkelig å se Kjetil fra lille Vinstra stå som leder, da en etter en gikk til angrep på tiden hans. Sølv i OL er en fantastisk prestasjon. Alpint er en stor verdensidrett, mye større enn ”norske” idretter som langrenn, hopp og skøyter, der vi har lange og stolte tradisjoner. Det er kanskje vanskelig for trauste midtdøler å helt forstå hvor stort dette faktisk er. Vi er stolte på Kjetils vegne, og kan i fremtiden skryte av at vi kommer fra samme sted som sølvgutten. Vi bøyer oss i ærbødighet og sier som en av de yngste da rennet var over:
- Kjetil er tøff!
