"Franske bønder"

Leder, Dølen nr. 20, 16.05.2012

Det er franske takter over norske bønders aksjonsform i disse dager, men takk og pris for at de har valgt bort den kontinentale protestformen med å tømme gatene fulle av melk og jordbruksprodukter. Da ville de mistet all sympati.

For sympati har de fått som en folkelig respons på sin aksjonsform mot regjeringen. Tallknuserne i Nationen forteller at bøndenes krav på 2,2 milliarder kroner innebærer en kostnad for forbrukerne på 33 øre dagen eller 120 kroner i året – det er omtrentlig den samme prisen som 25 ferdigsigaretter på en Statoil-stasjon. Selvfølgelig har vi råd, og selvfølgelig har Norge råd til det. 86 prosent av folket sier også ja, i følge Nationen.

At bøndene møter sympati og forståelse for sine krav henger nok ikke bare sammen med kroner og øre og betalingsviljen blant folk flest. Det store verdensbildet og EUs økonomiske "kollaps", har nok en viktig rolle i folks tankegang. Folk vil ha trygghet i hverdagen nå, og de vil ha det i framtida for sine barn – der er mat og matsikkerhet alfa og omega. Den såkalte "smørkrisa" sitter nok også fortsatt i minnet hos de fleste. Ute i distriktene, der industrien blir mer og mer fraværende, har også folk flest fått øynene opp for hvor viktig landbruksnæringen er, og vil bli for ethvert distriktssamfunn.

Om bøndene skulle vinne fram, må det forventes at støtten fra folket premieres. De må ta inn over seg at de samme støttespillerne ser ei næring med et ubrukt potensiale som bøndene har vært lite interessert i å ta tak i. Jordteigene ligger spredt og tungdrevne, skogteigene er små, bortgjemte og upraktiske for skogsdrift – rett og slett et skrøpelig lappeteppe. Dette må bøndene ta tak i seg i mellomog få gjort jord og skog praktisk og drivverdig. Fakta er det også at det knapt finnes gardsbruk til salgs i dag, og da hjelper det lite å klage over manglende rekruttering – den eldre og yngre garde må snakke seg i mellom, og odel og boplikt er tema som må fram i diskusjonen. Beiteretten gir også bøndene mye makt, men den må ikke brukes som et våpen i kamp mot hytteeiere eller andre interesser i utmarka – å få allmenheten på nakken grunnet gammelt trass, vekker lite sympati. Jakt og fiskeretter må også i større grad ses på som potensiell inntektskilde for garden, det må da være bedre å leie ut en rettighet enn å bare ha den fordi det er en gammel utdatert hevd til å drive matauk som en del av husholdningen.

Klarer bøndene å vise en smidighet også på disse områdene i forhold til allmenheten, så har de tatt et skritt i riktig retning. Da kan de høste enda større sympati og godvilje blant sine beste støttespillere – forbrukerne.