Exit Kvam og Norge

Leder, Dølen nr. 27, 05.07.2012

Det lyser et blått lys for sponplatefabrikken på Kvam, fabrikken som ble etablert ved hjelp av gode lokale politiske krefter, og videreført opp i gjennom åra mye takket være en uvurderlig innsats av de fabrikkansatte fra lokalmiljøet.

Denne sponplatefabrikken på Kvam har overlevd brann, og den har kommet over tunge økonomiske kneiker og gjennomført omstillinger det står stor respekt av. Det er først og fremst de ansatte som har gått i bresjen med oppfinnsomme produksjonsideer og kreative løsninger når det buttet som verst. Dugnadstanken og dugnadsånden ved fabrikken har vært et kjennetegn på fabrikken på samme måte som den har vært det i kvamsbygda. Men nå kan det bli tøft.

Norske byggeklosser makter ikke å demme opp for ringvirkningene av den økonomiske krisen i Europa, og i et stort konsern som Forestia, er det snakk om store pengesummer som rett og slett går tapt om ikke noe blir gjort. Da lyser det ikke bare blått. Det lyder ei skummel fabrikksirene på Kvam når administrerende direktør i Forestia påpeker at det ikke er mer å hente ved lokale tilpasninger. Når han legger til at det høye kostnadsnivået i Norge setter industriarbeidsplassene i fare, og at inntektsgapet mellom oss og resten av Europa gjør oss uspiselige i konkurransen, så blir det enda verre - for oss.

Det er våre styresmakter opp i gjennom årene, uavhengig av farge, som har ført landet inn i en slik situasjon. Det bunner i en utdanningspolitikk som ikke inviterer de yngre til å ta den utdanningen samfunnet etterspør – noe mange organisasjoner selv påpeker. Det kommer av en feilslått sentralisering og bypolitikk der rammevilkårene for at førstegangsetablerere skal kunne komme inn på boligmarkedet for en fornuftig sum, ikke er til stede - spekulantene styrer mye av boligmarkedet og bidrar til prisjag og boligbobler. Deretter har det store etterslepet og en årelang mangel på vilje til å bygge en akseptabel infrastruktur av vei og bane, gjort det vanskelig for næringslivet i distriktene å utvikle seg i takt med bedriftene i bynære og sentrale strøk. Det har også vært en altfor rundhåndet ettergivenhet i lønnskravene innen de fleste sektorer av arbeidslivet i Norge – og staten har vært altfor raus med velferden. Vi har også endt opp med et tungrodd byråkrati som bremser mer enn den gir samfunnet næring til å kunne betale den framtidige prislappen på velferdssamfunnet. Summa summarum er vi blitt mer krevende i Norge, men mindre konkurransedyktige i det meste. Lokalt rammer det de ansatte ved Forestia fabrikken på Kvam.