Plikt og rett

Leder, Dølen nr. 29, 09.08.2012

Regionen markedsfører seg ved å legge en såkalt "Døladag" til arrangement som Peer Gynt-stemnet og World Cup i Kvitfjell. Det er ment som en arena der først og fremst hyttefolket og lokalbefolkning skal ha en felles arena der de kan bli bedre kjent, og regionens tilbud og arrangement skal markedsføres.

På Gålå ble dette en vellykket dag med mye folk. Praten gikk lett, og det var mye takket være Gard Espelands flotte åpningskåseri som med lun humor satte bygdafolkets lynne opp i mot hyttefolkets forventninger og behov. Han dro linjene helt tilbake til den gang de lokale karene framsto som om de hadde eiendomsretten og bruksretten på de lokale kvinnfolka – noe de gjerne forsvarte både med slag og spark mot påtrengende byfolk og hyttefolk. I dag er tonen en annen, og hyttefolket omtales i de fleste miljø som hytteinnbyggere – de blir med andre ord sett på som en ønsket ressurs. Men vi kan ta for oss det med den lokale forvaltningen av bruksrett og eiendomsrett.

Statskog gikk denne uka ut med et rop om hjelp: De har 60 000 fiskevann som er overbefolket av småfisk og trenger flere fiskere. Grunnen er at det er for få fiskere og for lite god gammeldags matauk med garn. Med andre ord så klarer ikke Statskog alene å forvalte og kultivere sine fiskevann uten hjelp utenifra. Situasjon for mange fiskevann i våre fjellområder er det samme. Det fiskes for lite, og medlemmene i grunneierlag og sameier makter heller ikke å kultivere og sørge for at fiskebestanden holdes nede og i godt hevd. Selv om det er en forvaltningsplikt som følger med eiendomsretten.

I dagens avis kan vi fortelle at på Sødorpfjellet har Avstjønna Hytteforeningen og Sødorp Sameie de siste fem åra gått i sammen om å ta ansvar for kultiveringen av fiskevannet Avstjønna. Og det uten at hytteeieren pålegges å være såkalt "innabygds" for å kunne fiske med garn. Det er med andre ord ikke blodsbånd og bosted som er avgjørende, men heller den ressursen hytteeieren er i nærmiljøet. Flere grunneierlag og sameier bør følge denne oppskriften, og flere hytteforeninger bør engasjere seg i en slik dialog med rettighetshaverne.

Resultatet av en slik inkluderende dialog gir ikke bare grobunn for et nødvendig samarbeid. Det gir hytteeierne mulighet til å få et mer aktivt og spennende hytteliv for hele familien, hele hytteområdet vil bli mer attraktivt, grunneierne vil tjene mer på salg av fiskekort, og sist, men ikke minst, fiskevann blir holdt i hevd og det kan øke rekrutteringen til fiske blant barn og ungdom. Med andre ord gode løsninger som fører til sunne interesser.