søndag 05. september 2010 | Lokalavisa Dølen | Tlf. 61 29 24 80
Advertisement
Startside
Startside
Kontakt
Linker
Om Dølen
Dølatorget
Ukas Klå
Abonnement
Tips oss
Annonser
Det er for øyeblikket ingen spørreundersøkelser tilgjengelig å stemme på



Søk med Kvasir



Kommunene
Kvinner og menn sparer forskjellig
Av Ole M. Nybakken   
torsdag 11. mars 2010
dnb_550.gif
Banksjef Frode Martinsen i DnB NOR på Vinstra og Ringebu oppfordrer kvinner til å spare til sin framtidige pensjon. Langt færre kvinner enn menn prioriterer pensjonssparing.

Det er store forskjeller i kvinner og menns sparemønster, viser en undersøkelse som Synovate har utført for DnB NOR. Undersøkelsen viser at kvinner ikke prioriterer å spare til framtidig pensjon.

– Nå må kvinnene våkne opp! Alle bør spare til pensjon, men kvinner spesielt. Kvinner får i gjennomsnitt enda mindre å rutte med når de blir pensjonister enn menn. I 2008 fikk kvinnene i gjennomsnitt 142.000 kroner i alderspensjon fra folketrygden før skatt, mens mennene fikk 196.000 kroner før skatt, ifølge nav.no. Årsaken er at kvinner generelt sett tjener mindre enn menn og at flere er hjemmeværende eller jobber deltid. Av samme årsak får kvinner lavere eller ingen tjenestepensjon. Dette resulterer også i at langt flere kvinner enn menn ender opp som minstepensjonister, sier Frode Martinsen.

Pensjonsreformen
Når den nye pensjonsreformen trer i kraft fra neste år, vil all inntekt opptjent mellom 17 og 75 år bli tellende ved beregning av alderspensjon - og ikke bare de 20 beste av 40 år, som i dag.
- Vær oppmerksom på at dette kan slå dårlig ut for noen, spesielt for kvinner med lang utdanning som har valgt å være hjemme med små barn i mange år.  Disse kommer neppe noen gang til å kunne opparbeide seg en egen pensjon som er til å leve av fordi de har jobbet for få år, advarer Martinsen.
Norge hadde ved utgangen av fjoråret 186.875 minstepensjonister, derav 163.635 kvinner og 23.240 menn. Minstepensjonen har riktignok fått et løft i løpet av de siste par årene, men for en enslig utgjorde den i 2009 fortsatt kun 143.568 i året før skatt eller 11.964 kroner i måneden før skatt.

Tidlig pensjonist?
Den nye reformen åpner også for at du kan gå av med pensjon før fylte 67 år. Fleksibiliteten gjelder imidlertid bare dem som har opptjent et pensjonsgrunnlag som overstiger det vi i dag kaller minstepensjon - eller garantipensjon, som det skal hete fra neste år.  Ønsker du for eksempel å gå av med pensjon når du er 62 år, og har hatt en årlig inntekt på rundt 320.000, vil du ha opptjent en alderspensjon fra folketrygden på bare rundt 130.000 kroner.  Det betyr at du må vente med å gå av.  Alle som vil velge å gå av før de er 67 år vil oppleve at pensjonen fra folketrygden blir mindre enn den er dag. Velger du derimot å gå av når du er 70, vil den opptjente alderspensjonen fra fylketrygden i dette tilfellet være på ca 200.000 kroner i året.

- Disse endringene og forutsetningen er det viktig å være klar over, slik at du kan ta grep for å sikre deg økt valgfrihet, blant annet i forhold til hvor lenge du vil jobbe, sier Frode Martinsen.

 
Go to top of page Go to top of page
Annonser
Hverdagsgløtt
Olje og fotball
Først på 70-tallet ble jeg hekta på engelsk fotball -  foran TV-skjermen hos Ola Mo - en gammel enslig mann som var bygdesnekker, vår lokale frisør og først i Sorperoa med fargefjernsyn.  De røde, bølgende og sangglade hordene med fans bak mål, satte seg i minnet som noe uoppnåelig og virkelighetsfjernt – nærmest som en drøm. Det skulle gå nesten 20 år før drømmen ble oppfylt. En dag i 1989 sto jeg sammen med flere sorpegosser midt blant The Kop på Anfield Road. Sammen med kvisete og vinterbleke engelske unggutter fra bakgårdene i Liverpool sang vi for full hals. Vi hadde klart å smugle inn ei flaske med vodka, og i all ærbødighet spanderte vi på de nærmeste korguttene. Flaska forsvant, men den kom tilbake – tom. Bare det at den kom tilbake, ga oss førstereisgutter en følelse av anerkjennelse og tilhørighet. Etter den tid har det blitt mange turer. Gamletribunen og ståplassene er borte, men sangen og stemningen er der. Likeså de vinterbleke fans.
Den store forandringen er et par av lagene våre røde spillere må slite for å ta poeng mot Chelsea og Manchester City. To lag som i alle år nærmest var som ”Walk over” å regne. To lag som har solgt sjela si til en russisk oligark og en arabisk sjeik. Fansen til disse to lagene må ha det vondt. Ikke bare har de gjort seg avhengige av en søplete og hissig oljeindustri. De må også hylle en oligark med en snuskete fortid, og applaudere en sjeik som i de fleste vestlige land ville blitt arrestert for bigami.
Dette har jeg lagt meg på minnet til neste tur. Skulle vi møte ett av disse to lagene, og tape kampen, skal jeg spandere en applaus til motstanderlagets fans – ikke for seieren – men i symapti og medfølelse over at de har havnet så langt ned i oljegørra. Men før den tid, tar jeg en tur til Island for å bade og heie på landslaget til oljenasjonen Norge!

Smalhans