søndag 05. september 2010 | Lokalavisa Dølen | Tlf. 61 29 24 80
Advertisement
Startside
Startside
Kontakt
Linker
Om Dølen
Dølatorget
Ukas Klå
Abonnement
Tips oss
Annonser
Det er for øyeblikket ingen spørreundersøkelser tilgjengelig å stemme på



Søk med Kvasir



Kommunene
Målpris til Baksia
Av Geir Teigøyen   
torsdag 24. april 2008
maalpris-baksia550.jpg
Øivind Skurdal (f.v.) og Trond Halle i Baksia vart overrekt Sør-Fron dialekt- og mållag sin målpris av Knut S. Kjorstad. (Foto: Geir Teigøyen)

Dølarock-bandet Baksia er tildelt Sør-Fron dialekt- og mållag sin målpris for 2007.

- Det er lettvint å finne grunngjeving for denne prisen. Baksia har laga original bygdapop med tekster på dialekt sidan 1975, sa avtroppande leiar i Sør-Fron dialekt- og mållag, Knut S. Kjorstad då han under laget sitt årsmøte på Restaurant Napoli delte ut prisen til Øivind Skurdal og Trond Halle.
Dei tre andre medlemmene i Baksia nå for tida er Kai Harald Skriubakken, Bent Bredeveien og Pål Erik Jansen, og Baksia-medlemmene fekk kvar si innramma teikning av Albert Wadahl, med motiv frå den rivne Korsstugu på baksida av Harpefoss.
- Vi er overraska, glade og stolte. Vi ser på prisen som godkjenning og ros for at det er viktig å bruke dialekt når vi syng og spelar ute blant folk, sa Trond Halle då han takka for prisen. Det er han og Øivind Skurdal som har skrive dei fleste Baksia-tekstene og melodiane, men Trond Halle minna om at også Arild Skar og Hans Løkken har vore viktige bidragsytarar i så måte.
Musikalsk kvitterte Baksida-duoen for prisen med Øivind Skurdal si ”Fjellvise” og Trond Halle relativt nye ”Fiskekortet”.

Samanslåing?
Årsmøtet drøfta elles ei eventuell samanslåing med Nord-Fron mållag, og ei samrøystes forsamling vedtok at styret skulle drøfte saken med Nord-Fron mållag.
- Det er viktig å samle krefter og stå i hop, for det er blir viktige debattar og avgjerder i tida framover, vart det sagt frå fleire av deltakarane på årsmøtet.
Ein av desse sakene er spørsmålet om det blir bokmålsopplæring i 1. klassa som startar på Midtbygda oppvekstsenter til hausten. I følgje den såkalla 10-talsregelen, som seier at viss det er foreldre/føresette til minimum ti elevar i ei klasse som krev eit anna opplæringsmål enn det som er brukt i ein kommune, så er kommunen forplikta til å gjennomføre dette. I følgje Rasmus Stauri blir det 19 fyrsteklassingar på Midtbygda oppvekstsenter komande skuleår, og slik det ser ut nå, ønskjer foreldra til ti av desse bokmålsopplæring.
- Avgjerda er ikkje tatt, sa Rasmus Stauri, som oppmoda medlemmene i Sør-Fron dialekt- og mållag om å drive lobbyarbeid.
Etter valet har Sør-Fron dialekt- og mållag denne samansetninga: Iver Silli (leiar), Hans Wassrud (nestleiar), Hanne Skogum Monshaugen (skrivar), Gunnar Lien (kasserar) og Eldri Monshaugen (styremedlem).

 
Go to top of page Go to top of page
Annonser
Hverdagsgløtt
Olje og fotball
Først på 70-tallet ble jeg hekta på engelsk fotball -  foran TV-skjermen hos Ola Mo - en gammel enslig mann som var bygdesnekker, vår lokale frisør og først i Sorperoa med fargefjernsyn.  De røde, bølgende og sangglade hordene med fans bak mål, satte seg i minnet som noe uoppnåelig og virkelighetsfjernt – nærmest som en drøm. Det skulle gå nesten 20 år før drømmen ble oppfylt. En dag i 1989 sto jeg sammen med flere sorpegosser midt blant The Kop på Anfield Road. Sammen med kvisete og vinterbleke engelske unggutter fra bakgårdene i Liverpool sang vi for full hals. Vi hadde klart å smugle inn ei flaske med vodka, og i all ærbødighet spanderte vi på de nærmeste korguttene. Flaska forsvant, men den kom tilbake – tom. Bare det at den kom tilbake, ga oss førstereisgutter en følelse av anerkjennelse og tilhørighet. Etter den tid har det blitt mange turer. Gamletribunen og ståplassene er borte, men sangen og stemningen er der. Likeså de vinterbleke fans.
Den store forandringen er et par av lagene våre røde spillere må slite for å ta poeng mot Chelsea og Manchester City. To lag som i alle år nærmest var som ”Walk over” å regne. To lag som har solgt sjela si til en russisk oligark og en arabisk sjeik. Fansen til disse to lagene må ha det vondt. Ikke bare har de gjort seg avhengige av en søplete og hissig oljeindustri. De må også hylle en oligark med en snuskete fortid, og applaudere en sjeik som i de fleste vestlige land ville blitt arrestert for bigami.
Dette har jeg lagt meg på minnet til neste tur. Skulle vi møte ett av disse to lagene, og tape kampen, skal jeg spandere en applaus til motstanderlagets fans – ikke for seieren – men i symapti og medfølelse over at de har havnet så langt ned i oljegørra. Men før den tid, tar jeg en tur til Island for å bade og heie på landslaget til oljenasjonen Norge!

Smalhans