søndag 05. september 2010 | Lokalavisa Dølen | Tlf. 61 29 24 80
Advertisement
Startside
Startside
Kontakt
Linker
Om Dølen
Dølatorget
Ukas Klå
Abonnement
Tips oss
Annonser
Det er for øyeblikket ingen spørreundersøkelser tilgjengelig å stemme på



Søk med Kvasir



Kommunene
”Nei, så tjukk du har blitt”!
Av Maurits Opsahl   
torsdag 28. mai 2009
hovebilde_550.jpg
Ole Ivars-vokalist, Terje Halvorsen, veiledet de syngende amerikanerne gjennom landeplagen “Å så tjukk du har blitt” i finalen under Reality-TV-opptakene på Rudi Gard.

Sist uke var TV produksjonsselskapet Monster i Sør-Fron for å spille inn en episode til realityserien  "Alt for Norge" som skal gå på TV Norge i 2010.

Programleder i TV Norge, Henriette Bruusgaard, skal gjennom vinteren lede ti deltakere gjennom oppgaver som tømming av utedoer, hvalspising, smalahovesmaking, fisking og mye mer. En av oppgavene i Sør-Fron var blant annet kusanking.
Serien baserer seg i følge Bruusgaard på lek å moro, uten tårevåte avskjedscener som vi er vant til å se i en del av de andre realityseriene, selv om det også her ligger en premie på 50 000 dollar i bunnen.

Torsdag kveld var bygdefolket invitert til å være med under innspillingen av finalekvelden på Rudi Gard i Sør-Fron, hvor blant annet deltakerne ble utfordret i å synge
” Nei, så tjukk du har blitt” under ledelse av selveste Tore Halvorsen fra Ole Ivars. Halvorsen stilte også som en av kveldens dommere som skulle sende en av deltakerne ut av konkurransen. Han forteller at det har vært både utfordrende og moro å lære amerikanerne norsk, men hvordan utfallet blir vil han ikke si noe om, det får vi se når programserien sendes etter jul en gang.
De amerikanske deltakerne ser på det hele som et eventyr, og mange av deltakerne, og norskamerikanere for øvrig, sier at det å reise til Norge er en stor drøm som har gått i oppfyllelse.
Programleder Henriette Bruusgård har erfart det samme.
- Det lever omtrent fem millioner mennesker med norsk herkomst i USA, og de fleste av dem har en veldig sterk forestilling om hvordan Norge og nordmenn er. Blant deltakerne som var på Rudi sist torsdag var alt fra prest til personlig trener representert i en aldersgruppe fra 22 til 60 år, forteller Bruusgård.
Og det ble en feststemt kveld på Rudi Gard.  Deltakerne kunne møte bygdefolket til dans og underholdning fra lokale artister og musikere som framførte både lokal og internasjonal musikk. Sågar fikk også amerikanerne erfare at countrymusikken tolkes på høyt plan i bygdenorge, og det så ut til at både amerikanere, filmcrew og det lokale publikum koste seg  på Rudi torsdag.
Øystein Rudi selv forteller at det har vært en stri, men opplevelsesrik uke, med mange forskjellige utfordringer.
Da gjenstår det bare å se utfallet av innspillingen, og hvilke lokale fjes som blir å se i tv-ruta, for det vil vi ikke røpe her. Følg med folkens på TV Norges nye storsatsning ”Alt for Norge”.
 
Go to top of page Go to top of page
Annonser
Hverdagsgløtt
Olje og fotball
Først på 70-tallet ble jeg hekta på engelsk fotball -  foran TV-skjermen hos Ola Mo - en gammel enslig mann som var bygdesnekker, vår lokale frisør og først i Sorperoa med fargefjernsyn.  De røde, bølgende og sangglade hordene med fans bak mål, satte seg i minnet som noe uoppnåelig og virkelighetsfjernt – nærmest som en drøm. Det skulle gå nesten 20 år før drømmen ble oppfylt. En dag i 1989 sto jeg sammen med flere sorpegosser midt blant The Kop på Anfield Road. Sammen med kvisete og vinterbleke engelske unggutter fra bakgårdene i Liverpool sang vi for full hals. Vi hadde klart å smugle inn ei flaske med vodka, og i all ærbødighet spanderte vi på de nærmeste korguttene. Flaska forsvant, men den kom tilbake – tom. Bare det at den kom tilbake, ga oss førstereisgutter en følelse av anerkjennelse og tilhørighet. Etter den tid har det blitt mange turer. Gamletribunen og ståplassene er borte, men sangen og stemningen er der. Likeså de vinterbleke fans.
Den store forandringen er et par av lagene våre røde spillere må slite for å ta poeng mot Chelsea og Manchester City. To lag som i alle år nærmest var som ”Walk over” å regne. To lag som har solgt sjela si til en russisk oligark og en arabisk sjeik. Fansen til disse to lagene må ha det vondt. Ikke bare har de gjort seg avhengige av en søplete og hissig oljeindustri. De må også hylle en oligark med en snuskete fortid, og applaudere en sjeik som i de fleste vestlige land ville blitt arrestert for bigami.
Dette har jeg lagt meg på minnet til neste tur. Skulle vi møte ett av disse to lagene, og tape kampen, skal jeg spandere en applaus til motstanderlagets fans – ikke for seieren – men i symapti og medfølelse over at de har havnet så langt ned i oljegørra. Men før den tid, tar jeg en tur til Island for å bade og heie på landslaget til oljenasjonen Norge!

Smalhans