Folkeavstemningen om kommunereform gav mange klare svar. Men vi sitter også igjen med noen spørsmål. For etter vår mening gjør resultatet også at en nå igjen er nødt til å se på hva som skal skje med Midtdalen som region. Ved et positivt resultat i folkeavstemningen, ville «uroregionen» Midtdalen naturlig blitt oppløst, og den nye kommunen gått inn som del av et større regionsamarbeid. Hva skjer nå?

Det er bekymringsfullt å se den tonen som har preget reformdebatten de siste ukene. Det trenger ikke bety all verden, men lufta må renses. Uheldige ytringer om midtdalskommunene som tre lik i samme kiste, kommentarer om å spille i førstedivisjon kontra å delta på kretsmesterskap og Hundorp som et øde sted, bidrar ikke til styrking av samholdet og samhandlingen i en region som historisk sett har hatt store utfordringer med dette. Verkebyllen som drakampen mellom Nord-Fron og Ringebu er, sprakk igjen i innspurten mot avstemningsdagen, og viser hvor betent dette forholdet egentlig er.

Opposisjonen både fra Ringebu- og Nord-Fron-hold handler mye om det, og mindre om innholdet i reformen og intensjonsplanen. Hvordan skal man ellers tolke det overveldende ja-resultatet i Sør-Fron? Men politikerne må også gå i seg sjøl og innse at de ikke har maktet å skape noen entusiasme for sammenslåingen. De har ikke klart å få konkrete nok fakta på bordet til fordel for en sammenslåing, og de har ikke klart å tegne et troverdig framtidsbilde overfor de store massene. Nei-siden har derfor hatt en enkel jobb. Ingenting er enklere enn å få folk til å være imot noe, når de har det bra som de har det.

Og vi har det bra i Midtdalen. Og vi har det bra i hver enkelt kommune. Men vi har også store utfordringer. De utfordringene blir ikke mindre av å rakke ned på naboen. Nå, mer enn noen gang, handler det om å vise storsinn overfor hverandre.