Bevar Amundsen hotell

Nord Fron kommune går inn for riving av Amundsens hotell, stikk i strid med fylkeskommunens innstilling om bevaring.

Fotoet av Amundsen hotell er henta fra digitalt arkiv på Maihaugen.Foto: Hans H. Lie

Meninger

K. Amundsens Privathotell var sammen med Gammelbanken og Nordre Byre gård sentrum i tettstedet Byre, som senere skiftet navn etter stasjonsnavnet Vinstra.

Hotellet ble bygget i 1905 som en følge av at jernbanen kom til bygda, og inngår i et helhetlig miljø med hage og badehus. Det ble utvidet i 1939 etter tegninger av arkitekt Ø. Lande på Lillehammer. Tømmerkjernen fra 1905 er antakelig intakt. I hagen er det en liten tømmerstue, ”Byre bad” fra 1901, som ble flittig brukt til badehus frem til 1945.


Ny reguleringsplan

Går for riving

Kulturarvenheten i Oppland fylke vil bevare Amundsen hotell, men kommunen går for riving.

 

I dag fremstår hotellet som et typisk eksempel på mellomkrigs arkitektur, en folkelig fornorsket funksjonalisme som kalles byggmester funkis.

Industrialisering, kullfyring og tettboddhet førte til forurensing og smittepress. Byfolk reiste til fjells for frisk luft. Dette førte til oppblomstring av seterhoteller, sanatorier, hoteller og pensjonat langs den nye jernbanen.

Amundsen Hotell er den siste reiselivsvirksomheten som er igjen på Vinstra fra denne perioden. Det inngår i helhetsbildet om hvordan Vinstra oppsto og utviklingen av reiselivsdestinasjonen Peer Gynts rike.

Hotellet dannet også rammen om kongefamiliens årlige påskebesøk på Vinstra der de fikk bevertning på vei opp til Sikkilsdalen.


Etterlyste politisk vilje

Prioriterer næringsutvikling, ikke kulturminneplan

Nord-Fron kommune har ingen kulturminneplan å forholde seg til i byggingen av byen Vinstra.

 

Press på byer og tettsteder gir press på bygninger og areal av historisk betydning. Kulturminner og kulturlandskap er del av kvaliteten, attraktiviteten og kontinuiteten i omgivelser i stor endring. Kulturminner er «alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.» (Kulturminneloven)

Kulturminner og kulturmiljøer er ikke-fornybare ressurser, blir de ødelagt eller fjernet er de tapt for alltid.

Revitaliserte kulturminner kan derimot bli verdifulle møtesteder og opplevelsesmål for både lokalbefolkning og turister.

Grunnlaget for vekst i Gudbrandsdalen er innenfor grønne næringer; natur- og kulturbasert landbruk og turisme. Peer Gynts Rike og Nasjonalparkriket er sterke merkevarer, og står for grønn verdiskaping og attraktive og bærekraftige arbeidsplasser. Det er trist at kommunen ikke ser verdien av å ta historien med inn i fremtiden hvor kulturarv og lokalt særpreg er premiss for bærekraftig stedsutvikling.


Konger i våre fjell:

– Kjøm du i haug da vi pissa på bakhjula, Herre Konge?

Våre fjellområder Gålå, Fefor og Sikkilsdalen, har alle en kongelig klang. Og mange og gode er historiene om midtdølene og de kongelige.

 

Det er ikke bærekraftig at kulturlandskapet og det historiske sentrum må vike for bilbasert veipark, kjappmat og kjøpesentre.

Det er ikke bærekraftig å rive Amundsen Hotell. Byggebransjen er i omveltning, fra bruk-og-kast til en sirkulær modell som bidrar til ombruk, ”design out waste”.

Hotellet kan restaureres som overnattings- og serveringssted for reisende som søker noe unikt. Den flotte beliggenheten gir stort potensiale.

Et alternativ er å gjøre det om til galleri, skulpturpark, kafè, og kontorer for Peer Gynt A/S . Galleri passer fint inn i en kulturakse med atelierer i det gamle meieriet.

Det kan også bygges om til flermannsbolig, Men er det riktig å ha boliger mellom jernbanen og en flomutsatt elv, med støyen og sikkerhetsrisikoen det medfører?

Næringsutviklingsmessig viser det seg at revitaliserte kulturminner som retter seg mot et marked som søker autentiske og unike opplevelser gir en oppblomstring av aktiviteter som gjør at flere aktører ser muligheter i området. I en tidsepoke med falske nyheter, falske sprosser og klisjefulle nybygg i post-folkloristisk nasjonalisisme er det befriende med autentiske bygg med ekte historie.

Det er ikke grunnlag for at tidligere feilgrep som rivning av historiske bygninger på Nordre Byre også skal føre til dødsdom over Amundsen Hotell, snarere tvert imot.

Kapitalisering på tomten til Amundsen Hotell er ikke et hensyn som kommunen skal ta i sin saksbehandling, det gir ikke grunnlag for rivningstillatelse. Da kan eventuelt andre overta stafettpinnen og bringe Amundsen Hotell tilbake til fordums glans.


Ragnhild Wadahl

Sivilarkitekt, Oslo/Harpefoss