Dølen setter pris på å få tilsendt leserinnlegg og mener det er bra at saker vi omtaler skaper engasjement og debatt.
Lokalavisa har dette som sitt samfunnsoppdrag. Vi skal ivareta viktige oppgaver som informasjon, samfunnskritikk – og skape debatt.
Det er vår rett å informere om det som skjer i samfunnet.
Brøyting av veg – hva er Dølens hensikter?
Ole Brandvold skriver på vegne av Sødorp sameige at Dølens artikkel er unyansert. Saken er etter vårt syn godt belyst og inneholder flere kilder: Naturoppsyn Finn Bjormyr, skogbrukssjef Geir Johan Groven, Nasjonalparkstyret, Mjøsen skog, i tillegg til Ole Brandvold.
Det påstås at saken er full av faktafeil.
Brandvold referer til at Dølen skriver at vegen sto «ferdig brøytet 7. mars.» Det medfører ikke riktighet. Dølen skriver at vegen «har vært brøyta opp sida 7. mars». Som Brandvold også beskriver ble brøytinga av vegen satt i gang den datoen.
Det påstås at det er feil å skrive at skiløypene er kutta over. En veg vil dele ei sammenhengende skiløype med spor i to. At skråninga er skrådd «fint ned i veien slik at ingen må ta av seg skiene for å passere», betyr ikke at det er feil å si at skiløypa er kutta.
Det kan ikke være uriktig å si at løypene er borte, når det er kjørt opp veg, der det før gikk skiløype.
Det stilles spørsmålstegn ved hvem som har kontakta avisa og hvilken hensikt disse har.
Dølen minner om kildevernet som er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn. Dette er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle samfunnsoppgava og sikre tilgangen på vesentlig informasjon.
Å spekulere på hvem som «går til avisa», er etter vårt syn ikke tjenlig for saken.
Det som er faktum, er at to dager før Dølens deadline var Statens naturoppsyn (SNO) ved Finn Bjormyr på befaring i området for å registrere brøytinga.
Dette var altså en sak som Staten fikk på bordet og som har offentlig interesse.
Vegen går igjennom et landskapsvernområde, og er også noe Brandvold refererer til i sitt innlegg. SNO skal overlevere rapport om brøytinga til Nasjonalparkstyret, som forvalter området.
I Dølens reportasje er det også referert til forskriften, samt unntaket fra forskriften, jmf. ferdsel i landskapsverområde og retten til hogst/uttak av ved til eget bruk.
Skogbrukssjef Groven i Nord-Fron kommune uttaler at de ikke har mottatt søknad, mens Mjøsen skog, som forøvrig tilrår skogsdrift før jul, ikke har registrert at det er planer om uttak av skog. Brandvold får anledning til å svare på dette gjennom journalistens spørsmål.
Dølen har ikke til hensikt å skape et konfliktnivå og er generelt glade for at det samarbeides om å finne gode løsninger i lokalsamfunnet.
Også om det skulle gjelde skiløyper/brøyting av veg/forvaltning av landskapsverneområde.
Til slutt skriver Brandvold at Dølen burde «i mye større grad framstått som en avis som bidrar til å heie fram primærnæringen, i stedet for å stille den enkelte grunneier som bare ønsker å utnytte og ta vare på sin egen eiendom i et svært negativt lys». Lokalavisa heier på primærnæringa, absolutt, men vi tar også samfunnsoppdraget på alvor, vi opplyser og skriver om saker som engasjerer og opptar folk - om det som har allmenn interesse.
Når det gjelder saken gjenstår det å se om forvaltninga av landskapsvernområdet, Nasjonalparkstyret, finner ut om det foreligger brudd på forskriftene.