Det går til tider både høyt og lavt og i et raskt tempo for Vegard Moshagen. På kulturarrangementer, ved konserter og tilstelninger er han som regel til stede, enten det er på scenen som eminent musiker, eller det er i kulissene som lydansvarlig og kunstnerisk produsent. Det virker som han alltid er med. Et uuttømmelig engasjement.

– Om jeg har det travelt?

Vegard setter seg godt til rette på kontorstolen, legger armene bak hodet og tar ei kunstpause.

– Det har vært et hektisk siste halvår, det kan jeg vel si. Jeg bruker mye energi når jeg er med under produksjon, jeg gir alltid mitt beste. I høst har nok totalbelastninga vært stor. Nå ser jeg fram til å få juleferie, være mer hjemme, gå noen skiturer. Slippe å ha så mye i hodet, sier han.

44-åringen puster ekstra ut og senker kanskje skuldrene litt lavere. Og det kan han med rette gjøre. Det er mandag og bare to dager etter at ny E6 ble åpnet, med en helt spesiell og velregissert åpningsseremoni. Vegard var kunstnerisk produsent for et arrangement som fikk mye oppmerksomhet. Det var en stor og utfordrende jobb, likevel merker vi at det sitter langt inne å innrømme at dagene er hektiske. For Vegard gjør tross alt det han liker aller mest; være aktiv bakmann og deltager i kulturlivet – servere en opplevelse til publikum. Han har gjort det til et levebrød, gjennom sitt egen firma «Underlig sky», som tilrettelegger for kunstneriske produksjoner. Men først og fremst er Vegard ansatt som avdelingsleder for musikk- og danselinja ved Vinstra vidaregåande skule, der han arbeider tett på framtidas musikere. Han har en finger med i spillet i det meste innen musikklivet.

– Det skjer mye i Midtdalen. Vi har aktive kulturkommuner og mye kulturkrefter. For min del handler det om bidra til å skape, det står sterkt i meg. Ikke nødvendigvis de store prosjektene, det er det å fortelle en historie som driver meg, og å gjøre det så bra som mulig. I tillegg til en super arbeidsplass på videregående, er nok de spennende oppdragene lokalt noe som har vært med på å holde oss her, verken kona eller jeg har røtter her. Jeg ønsker å gi det samme til andre, og hver jobb er nye erfaringer og læring. Slik sett legges både erfaringer og læring igjen lokalt, og kvaliteten lokalt utvikles.

Musikken har alltid vært en stor del av livet hans. Helt siden han tråkka sine barnsben i Fagernes, der han allerede som 10-åring var godt etablert bak trekkspillet. Tidlig kom han inn i et aktivt kulturliv, og ble raskt vant til å stå på de lokale scenene. I konkurranser han stilte opp i, fikk han gode plasseringer og vant priser.

– Hver torsdag fikk jeg undervisning på Kolbu, så jeg tilbrakte mye tid i bil med far, minnes han.

Det starta med klassisk trekkspill, senere trombone i korpset. Da Vegard begynte på nystarta folkemusikklinje på videregående i Fagernes, begynte han å spille piano i friminuttene, og fikk smaken på jazz og rock.

– Ingen i den første klassen var egentlig folkemusikere, så vi endte opp med å arrangere svært mye folkemusikk i jazz/vise-drakt, noe som egentlig har fulgt meg siden, forteller han.

Også i dag engasjerer Vegard seg på mange ulike musikalske arenaer.

Han stiller opp enten det er ungdomsarrangement med pop og rock, gospelkonserter i kirka, folkemusikk på Rudi gard, eller i bandet Det Fronske Kompani, der Vegard trakterer tangentene.

– Det har blitt litt greia mi det å være aktiv i mange genrer. Det er et spor jeg trives godt i, og noe jeg også har gjort ved flere anledninger, forteller han.

Etter endt pedagogisk utdannelse, flytta han i 1998 sammen med kona Jorun til Vinstra, da begge fikk jobb ved Vinstra vidaregåande skule. Senere har barna Sondre og Sigve kommet til. I 2005 ble Vegard hyra inn som ansvarlig for Peer Gynt-kvelden.

– Det ble på mange måter starten på mange musikalske oppdrag. Det var en spennende og utfordrende oppgave. Det var ikke vanlig for meg heller på den tida å ringe og hyre Frode Alnæs, smiler han.

– Det å kunne jobbe med profesjonelle lokalt, i kombinasjon med at jeg underviser, er gull. En blir en bedre lærer når en utfordrer seg sjøl og må sette seg litt på skolebenken igjen, legger han til.

Helt sida han var liten har han vært observant, lagt merke til detaljer i musikken.

– Er det sånn at detaljene og inntrykkene på et eller annet tidspunkt må ut?

– Jeg betegner meg sjøl som skapende. Musikken er følelser, men den gir også inspirasjon. En er summen av alle inntrykkene, det som er opplevd, erfart og observert, og går det for lang tid mellom hver gang jeg får skape noe, kjennes det ikke bra, sier han.

– Av og til er det slik at det nesten kan gjøre fysisk vondt å lytte til de fineste akkordene, legger han til, og beskriver introen på My Funny Valentine fra en Keith Jarret-plate som et slik øyeblikk.

Han hevder at han ikke så for seg som ung å være 100 prosent musiker. Det var ikke drømmen. Tilknytninga han har til musikk- og danselinja, gjør at han ofte drar med seg elevene inn i kulturarrangementer. Sist på åpningsseremonien av E6, der danseelevene rørte publikum til tårer.

– Jeg fikk den tilbakemeldinga fra mange, sier Vegard, og strekker seg på stolen igjen.

– Hva tenker du om å høre sånn?

– Det å komme i land med et slikt prosjekt med mye jobb og kjærlighet bak, er som å nå den høyeste fjelltopp. Når en får et fornøyd publikum, da blir det skyfritt også.

– Men dit kommer en ikke «gratis»?

– Nei, det er klart at det koster. Å gå inn i et musikalsk prosjekt, betyr å gå inn i det med full styrke. En gir svært mye av seg sjøl, avsetter et personlig avtrykk. Mye av jobben består i å tenke ut «plottet» – hva dette skal være. Noen ganger går det kjapt, andre ganger er det uker og måneder med tanker i sofaen og i bilsetet. Men det må være et plot, en historie, en utvikling, sier han.

Han trives med denne tydeligheten. Å kunne berøre. Gjerne jobbe i team, profesjonelle og amatører i skjønn forening.

– Her må det ligge et stort lokalt engasjement i bunnen også?

– Helt klart. Målet mitt er å gjøre lokalområdet til et bedre sted. Det er nettopp der utnyttelsen av lokale musikkrefter blir så viktig for meg, gi unge talent en arena å få vist seg fram på, skape stolthet av det vi har her.

– Og mye bra er det?

– Bare se på alle de ungdommene som har gått ut fra skolen her, som er kjente nasjonalt. Og jeg skal love deg, det er så mange flere som kunne vært der. Det er utrolig mye talent. Noen av mine sterkeste øyeblikk er når elevene knekker en kode, tar et skritt videre, når det plutselig låter helt proft.

Han kan gjerne kalle det en sjølrealisering, det å få jobbe så aktivt innen kulturlivet. Å ha Vegard med på laget, betyr kvalitet for ethvert kulturarrangement. Han realiserer de gode opplevelsene for andre.

– En kan kanskje si at jeg ikke klarer å si nei. Å bli med på alt som er moro, er nesten et valgspråk, så det er vel mer at jeg for flink til å si ja, sier han.

– Jeg jobber alltid effektiv, er flink til å utnytte tida. Det er slutt på den tida da vi møttes til øving en fast kveld i uka klokka 19.00. Nå er det å gjøre opptak, øve på hver sin kant, spille effektivt igjennom, for så å være ferdig, som gjelder, forteller han.

Da vi beveger oss ut fra kontoret og inn i salen på Inntunet, der elevene er i full gang med øving til juleavslutning, tar det ikke lang tid før Vegard er i aktivt samspill med dem. Han ved tangentene, elevene på gitar og trommer. Kontakten er der med en gang. Han inspirerer dem, men henter også sjøl energi.

– Hvem inspirerer deg, Vegard?

– Fryktelig mange. Elevenes glød, lærernes gode fortellinger fra klasserommet, og generelt folk som overrasker meg. Rune Støstad, Øystein Rudi og Iren Reppen er slike. I de første årene kom jeg ganske raskt i kontakt med Håkon Sveen og Reidar Stangenes. De er begge gode idemakere og skapere, og kjente Peer Gynt-fundamentet ut og inn. Jeg fant dette meget inspirerende, og hadde ikke hatt noe liknende i Valdres. Alt som har vært gjort med Peer Gynt, helt fra Pål Kluftens geniale grep, til profesjonaliseringen i dag, og ikke minst møtet mellom Ibsens Peer og den lokale Per, synes jeg var og er utrolig spennende. Det tette kunstneriske samarbeidet jeg har hatt med Svein Sturla Hungnes, Erik Ulfsby og Atle Halstensen har også inspirert og lært meg mye. Jeg er evig takknemlig for at teamet bak Peer Gynt lot meg jobbe direkte med det kunstneriske i selskapet, og selv å være kunstner.

Høsten og vinteren har vært hektisk, neste halvår ser han for seg litt roligere. Blir det det for ja-mannen?

– Neste store arrangement vil være Byfesten på Vinstra, men vi får se, dette er jo både jobb, hobby og lidenskap, så der andre trener til Birken, eller pusser opp hus og hytte, driver jeg med dette. Jeg har hatt et fantastisk halvår på alle måter, men ikke fornuftig tempo over år. Jeg trives jo også på sofaen innimellom, og å ha mer familietid, sier han.

Et uuttømmelig engasjement, slår vi fast. For det lokale, for de på scenen, for de som er tilhørere. Vegards skala utspiller seg i lokalmiljøet.

– Hadde det kommet et superband som ville ha meg med ut i den store verden, hadde jeg takka nei. Det er ikke noe som frister. Men det å kunne smake på det … Og det får jeg i fin miks her jeg er.

Denne saken stod på trykk i papirutgaven av Dølen 22. desember. Abonnere på Dølen? Klikk her!

– Noen av mine sterkeste øyeblikk er når elevene knekker en kode, tar et skritt videre. Da låter det skikkelig proft, sier Vegard Moshagen, her sammen med noen av elevene ved musikklinja på VVS.