Våre fjellområder Gålå, Fefor og Sikkilsdalen, har alle en kongelig klang.

Svenskeprinsen Carl var fra slutten av 1800-tallet og framover fast gjest på Gålå Sanatorium. Og i 1899 kom også og faren, Kong Oscar II, på besøk med et stort hoff-følge på slep.

Etter unionsoppløsningen i 1905, var det ikke lenger naturlig for det svenske hoff å besøke Gålå. Tronen var overtatt av den danske prins Carl, som ble vår Kong Håkon VII, og det var vel heller ikke naturlig for vår nye kongefamilie å overta den ”svenske” tradisjonen på Gålå. De valgte dermed bort Gålå, og tok heller turen til Fefor Sanatorium - ei snau mil unna Gålå.

Her på Fefor skulle vår nye kongefamilie lære seg å sette pris på vinterturismens gleder.

Fra 1909 og i flere år framover var Kong Haakon VII, dronning Maud og sønnen Olav faste vintergjester på Fefor. Der lærte de å gå på ski, og læremester var ingen ringere enn Fridtjof Nansen. Den første ”Feforturen” var, som så mange ganger senere, reise med tog fra Kristiania til Vinstra. Fra Vinstra stasjon og de to milene opp til Fefor gikk turen med hest og slede. Kong Haakon var tydeligvis en lærenem kar, for på hjemturen gikk han selv på ski ned til Vinstra stasjon sammen med Nansen. Ved avreise på Vinstra stasjon utbrakte ordfører Solbraa et ”leve” for kongefamilien etterfulgt av sterke hurrarop. Kongen på sin side, priste både været og fjellet og uttrykte sin største tilfredshet med det friske vinteroppholdet på Fefor. Som en anekdote kan vi ta med at via Nansen fikk polfareren Sir Robert Scott høre om Fefors vinterkvaliteter, som igjen førte til at han la sine treningsopphold med motoriserte sleder til Fefor før den fatale sydpolekspedisjonen i 1911.

Prinsehytta

Prinsehytta i Sikkilsdalen sto ferdig i 1902. Eid av de tre brødrene Erik, Gustav Adolf og Wilhelm, sønner av Gustav den femte.

Prinsene syntes ikke de kunne bruke den etter at Norge ikke lenger var i union med svenskene, og den 2. juli i 1924, på myndighetsdagen til daværende kronprins Olav, fikk han Prinsehytta i Sikkilsdalen i gave fra de svenske prinser. Allerede om høsten 1924 ville kronprins Olav inn i Sikkilsdalen for å inspisere Prinsehyttas. Han ble hentet på Vinstra stasjon av Sigurd Sande, også kalt Majoren, på Harley Davidson motorsykkel og kjørt innover. Og påska 1925 tilbrakte kronprins Olav på Prinsehytta i Sikkilsdalen – som den første fra vår nye kongefamilie.

Olav hadde mellom 40 og 50 påsker i Sikkilsdalen. Kong Haakon var mange ganger der også, dronning Maud besøkte på denne tiden av året alltid sitt kjære England. Kronprinsesse Märtha var ivrig turgåer og nøt med stor glede påskeferiene i Sikkilsdalen. Mye av det rituelle ved den kongelige påskeferien er forsvunnet med årene: Spaserturen gjennom Nedregate på Vinstra og frokosten på Amundsen ble borte med kong Olav. Oppholdet på Kampeseter i Skåbu og hesteskyssen innover opphørte lenge før det gamle turiststedet med egen Kongestue ble revet.

Kongelige historier

Mange gode historier lever uansett videre omkring den kongelige transport til- og fra Sikkilsdalen.

Denne er en av de bedre:

“En påskehelg måtte Kronprinsen i all hast dra til Oslo. Mekaniker Theodor Pettersen ble budsendt for å kjøre Kronprinsen fra Skåbu til Vinstra. Motorsykkelen hadde mekaniske bremser. Theodor kjørte det han var god for. I de bratte Kongslibakkene gikk bremsene varme. «Ska’ du nå toget, lyt oss kjøle ned bremsun», sa Theodor til kronprins Olav. Kronprinsen skjønte alvoret. Han og Theodor stilte seg på hver sin side av motorsykkelen og ga fra seg det som skulle til for å kjøle bremsesystemet.”

Theodor Pettersen var en ubeskjeden og munnrapp kar, og denne historien har en forsettelse noen år senere under kongefamiliens vandring gjennom Nedregate på Vinstra fra stasjonen til Amundsen Hotell.:

“Theodor Pettersen steg frem. Han hadde tatt seg en par drammer på morgenkvisten, strammet seg opp og gikk fram til kong Olav: «Kjøm du i haug da vi pissa på bakhjula, Herre Konge,» spurte han. Kongen måtte innrømme at han husket episoden, og fikk seg en god latter den morgenen».

Theodor var svært tilfreds med at han hadde våget å snakke til Kongen. De som hadde møtt fram på stasjonen, kunne etterpå høre ham snakke til seg selv på stivt riksmål: «Du er for meget til mann, du, Theodor Pettersen!»

Ut på ski i skog og li: Kongelig følge på skitur ved Feforkampen i 1909.