Utforkjøringsulykker utgjør sammen med møteulykker tre av fire ulykker med drepte og hardt skadde på vegene i Oppland.

Mens tallet på drepte og hardt skadde i møteulykker er redusert i Oppland de siste fem årene, har antall alvorlige utforkjøringsulykker flatet ut i samme periode.

Det viser en gjennomgang av ulykker med drepte og hardt skadde de siste fem årene i Oppland, som Statens vegvesen Region øst har gjennomført, opplyser vegvesenet i en pressemelding.

Fra 2012 til og med 2016 ble 91 mennesker hardt skadet eller drept i utforkjøringsulykker fylket, mens 98 ble drept eller hardt skadd i møteulykker. I 2015 og 2016 var det flere alvorlige utforkjøringsulykker enn møteulykker.

Med 21 drepte og hardt skadde er kryssulykker den tredje vanligste ulykkestypen på vegene i Oppland.

Midtrekkverk og rumlelinjer

- Midtrekkverk og brede midtfelt med rumlelinjer har vært gode tiltak mot møteulykker på strekninger hvor trafikken er stor og ulykkene mange, sier avdelingsdirektør Cato Løkken i Statens vegvesen, vegavdeling Oppland.

Det er mer krevende å treffe med tiltak for å sikre vegene bedre mot utforkjøringsulykker siden disse ulykkene skjer spredt over hele fylket. Hovedtiltaket er å ufarliggjøre sideterrenget. Det gjøres ved å fjerne store steiner og trær, jevne ut skjæringer eller sette opp rekkverk.  Profilerte kantlinjer er også et godt tiltak.

- Vi har utført mye slikt sikringsarbeid langs vegnettet, men det er likevel langt igjen før alt er utbedret. Lavere fartsgrenser er også et godt tiltak også mot utforkjøringsulykker, sier Løkken.

Moderne biler

Han legger vekt på at nyere biler med moderne sikkerhetsutstyr beskytter fører og passasjerer bedre enn eldre biler, når bilen først kjører av vegen.

-  Nyere biler har som regel mer sikkerhetsutstyr som hjelper føreren å holde bilen på vegen. Samtidig beskytter nyere biler fører og passasjerer bedre enn eldre biler, når bilen kjører av vegen, sier Løkken.

Uoppmerksomme, trøtte eller rusede sjåfører, samt høy fart er viktige medvirkende årsaker til flere av dødsulykkene. I flere alvorlige ulykker kjørte også føreren uvettig. Dårlig vurderingsevne hos fører medvirket til halvparten av dødsulykkene på vegene i Norge i 2016, viser arbeidet til Ulykkesanalysegruppene i Statens vegvesen. I hver tredje dødsulykke i Norge i 2016 var høy fart en av faktorene som førte til dødsulykkene.

- Sammenhengen mellom svært høy fart og alvorlige trafikkulykker er klar. Hvis flere førere holder fartsgrensene og kjører etter forholdene kan vi berge mange liv i trafikken, sier Løkken.