Løsnesløkken kom med flyttelasset fra Bergen, der han hadde jobbet som lærer i sju år. Han skulle overta gården etter faren sin, Per, og så fram til en hverdag som saueprodusent. Det nesten nye fjøset inneholdt 70 søyer, og året etter ble sauene og 130 lam sluppet på beite på setra på Fåvang østfjell.

– Utsiktene i næringa var gode og lønnsomheten bra. Jeg jobbet deltidsstilling i Ringebu kommune og var positiv til å kombinere gardsdrift med jobb, forteller Ragnar.

Hele familien i arbeid

Fram mot 2012 gikk det bra å kombinere livet som sauebonde med deltidsjobb, med mye arbeid både sent og tidlig. Med seg hadde han faren, og etter hvert kona Lena.

– Fordelene med mindre enheter drevet av familie med flere gener er mange. Oppfølging av dyra blir alltid prioritert. En rekker med mye mer når hele familien deltar med sitt, sier Ragnar.

Gården hadde et bra fjøs, og alt han tjente på saueproduksjon ble investert i utstyr, og alt ble ført tilbake til drifta. Så begynte det å gå nedoverbakke med sauenæringa.

– Over natta ble tilskuddsordningene redusert. Overproduksjon kom som en overraskelse på myndighetene, og prisen på sauekjøtt raste nedover. Fra å være en grei næring med framtidsutsikter sto vi her og lurte på hva vi skulle gjøre. Arbeidet med å stelle dyr og levere god mat ble brått ikke verdsatt, og bunnen falt ut av næringa for vår del, forteller han.

Økning i antall dyr i Oppland

Statistikken viser en økning av sau i Oppland fylke på tre prosent de siste seks årene. Det forteller John-Ludvik Dalseg, leder ved Midt-Gudbrandsdal landbrukskontor.

– Vi har ikke fått signaler om at flere vil følge Løsnesløkkens eksempel med å legge ned drifta, sier Dalseg.

I Midt-Gudbrandsdalen er Ringebu den største sauekommunen med 8108 vinterfôra sau i 2016

– Vi forholder oss til statistikken som viser at antall sau øker i Ringebu og Sør-Fron. Det er også trenden i Oppland fylke. Hovedmengden av alle som produserer sau har mellom 50 og 100 vinterfôra dyr. Det er også en del som har over 100, og noen få som har store besetninger på opp mot 300 vinterfôra dyr.

Mer en belastning enn glede

Samtidig som inntektene på gården gikk ned, ble Ragnar nødt til å jobbe mer utenom gården.

– Det viste seg fort at det ble mer en belastning enn glede i å drive med matproduksjon. Når kjøttprisen på lam og sau har falt så kraftig de siste årene, og ifølge prognosene skal enda lenger ned, da var valget om å slutte enkelt.

Resultatet av politikken som blir ført, ser vi nå, mener han.

– Små bruk lider under dagens politikk, der de største gårdene med store besetninger får opprettholdt vilkårene. Vi med små bruk, og et tall på vinterfôra sau på mellom 50 og 100 dyr, taper. Det er tydelig at matproduksjon skal over til industriell størrelse. Det blir sagt at bondens inntekt øker. Det kan stemme om en har store tall å regne prosent ut i fra. Er utgangspunktet null, er også økning i prosent det samme. Regnemetoden til dagens blå-blå regjering kommer aller mest de store til gode, og skal dette fortsette, vil de små falle fra som matprodusenter fort, er Ragnar klokkeklar på.

Stått på og levert

Ragnar har for det meste levert tunge lam av høy kvalitet hvert år. Snittvekta i Norge pr. levert lam ligger på rundt 19 kilo, mens bonden på Fåvang har levert lam med snittvekt på mellom 21,8 og 23,5 kilo.

– Vi har stått på for å levere så gode varer som mulig. Først dyrevelferd, så kvalitet som et resultat. Men myndighetene og den vanlige konsument ser ikke verdien i å produsere egen mat i Norge, sier han, og fortsetter:

– Vi skal ikke tulle med maten vår. Det er den viktigste jobben noen kan gjøre. Bonden blir sett ned på, harselert med, tatt fra mulighetene til drive lønnsomt. Jeg frykter at norske politikere og store deler av Norges befolking, tar for gitt at vi har mat på bordet, sier en oppgitt Ragnar Løsnesløkken, som i høst solgte sauene. Jorda er leid ut til en annen produsent.

- Rammer ikke de små

Statssekretær i landbruks- og matdepartementet, Hanne Maren Blåfjelldal, mener ikke at de små rammes av lave kjøttpriser.

– Tvert imot utgjør tilskuddene fra staten en klart større del av inntektene for små bruk enn for store. I inneværende jordbruksavtale ble tilskuddet til de første 100 sauene på hvert bruk økt, sier hun, og legger til:

– Situasjonen nå, med veldig lave priser er krevende for hele næringen, og det er avgjørende å finne løsninger på dette.

– Er nedleggelse av saueproduksjon er synlig «trend»?

– Da denne regjeringa overtok var det underskudd av lammekjøtt og stort importbehov. Ved å vri tilskudd over til å stimulere til økt produksjon, har vi klart å snu dette. Vi har hatt en økning i antall saueprodusenter og økt sauetall. Per nå er produksjonskapasiteten for stor sammenlignet med konsumet, sier Blåfjelldal.

– Vi ønsker å legge til rette for at folk kan utnytte ressursene effektivt, enten de er små eller store. Med denne regjeringens politikk har det blitt flere bruk med sau, ettter reduksjon i en årrekke. Det er bra for bygde-Norge, legger hun til.

Faksimile fra Dølen 23. oktober 2008, da Løsnesløkken flytta tilbake til Fåvang.