26. november er det 75 år siden lasteskipet Donau seilte ut fra havna i Oslo med 532 norske jøder ombord. Endestasjonen var konsentrasjonsleiren Auschwitz, kun et fåtall kom tilbake til Norge. Blant dem befant det seg tre søsken fra Sør-Fron; Esther, Klara og Samuel Karpol.

473 steiner i Norge

Kommunestyret i Sør-Fron behandlet tirsdag å sette av 10 000 kroner til arbeidet med å få på plass snublesteiner til minne om familien Karpol. Arbeidet skal koordineres i samarbeid med Gudbrandsdalsmusea AS.

Bak snublestein-prosjektet, som oppstod i Tyskland i 1993, står kunstneren Gunter Demnig. Prosjektet kom til Norge i 2010. Her i landet er det Jødisk Museum i Oslo og Trondheim som koordinerer prosjektet. Steinene (10 x 10 cm) med minneplate i messing støpes ned i fortau på steder der jøder eller andre ofre for nazismen bodde fram til de ble deportert og drept. 473 steiner er så langt lagt ned på ulike steder i Norge.

I Sør-Fron løses dette ved å plassere steinene ved amfiet mellom kommunehuset og sognerådsbygget på Hundorp.

Initiativ fra flere hold

Initiativet til et minnesmerke har kommet fra to hold i løpet av høsten, Lise Stauri Solås og Kjartan Ruset har begge ønsket en markering av familien. Per i dag eksisterer det ikke noe minnesmerke over søsknene, men navnene deres står på minnesteinen over krigsdøde sivile ved Krigsminnesamlinga i Kvam.

- Det er helt på sin plass at det nå blir gjort. Familien er en viktig del av Frons nære historie, sier Ruset, som ble engasjert da han leste om familien i Kyrkjebladet en gang på åttitallet.

Han begynte å samle minner om Karpol-familien for rundt fem år siden. Da intervjuet han eldre som husket familien, og fikk innblikk i en mindre hyggelig del av bygdehistoria. Deretter skrev han teksta «Da holocaust kom til Fron» om familien og hvilken rolle de spilte i lokalsamfunnet.

- Godt integrert

- Familien var godt integrert i bygda, kanskje spesielt Samuel, som var arbeidssom, hjalp folk og også var aktiv i det sosiale livet, sier Ruset. Samuel jobbet også som korrespondent for Lillehammer-avisa Laagen.

Familien Karpol hadde bodd i Skurdalsbrenna i mange år, da krigen slo inn over Norge i 1940. Far Gershon var omreisende handelsmann, men kjøpte eiendommen i 1918. Familien drev med jordbruk, noe som ikke var spesielt vanlig for norske jøder på den tida, forteller Ruset.

- Det var en forholdsvis liten jødisk befolkning i Norge på den tida. Det kan være at det var andre som var bønder også, men jeg har ikke hørt om mange som drev jordbruk.

Auksjon mens foreldrene levde

Samuel var den første som ble tatt. Han ble anholdt av politi fra Lillehammer og den lokale lensmannen 26. oktober 1942, og ført til en ventende bil ved Garder i Ruste. Søstrene ble tatt seinere, tidspunktene er noe usikre. Kilder Ruset viser til, sier at Esther ble tatt omtrent to uker etter broren, også hun hjemme hos foreldrene. Klara jobba som kontordame i Oslo og ble arrestert hjemme, trolig den 25. november. Dagen etter ble alle tre sendt til Tyskland med lasteskipet Donau. Esther og Klara døde i Auschwitz desember samme år, mens Samuel døde i januar 1943.

Foreldrene Gershon og Jette Karpol ble tatt i januar 1943 og deretter sendt til hovedstaden. Høy alder til tross, Gershon ble overført til interneringsleiren Bredtveit og skulle 24. februar 1943 sendes med skip samme veg som barna. Men på kaia ble den gamle mannen tatt til sides av en tysk offiser og returnert til Jødisk Gamlehjem. Ifølge Rusets tekst, befant det seg ei sjukepleier fra Fron på kaia den dagen, som skal ha meldt hjem om at Gershon ikke ble sendt.

- Skamplett i ettertid

De aldrende foreldrene mistet ikke bare barna. I februar 1943 ble eiendeler og eiendom auksjonert bort, mens de fortsatt var i live.

- Noen måneder etter deportasjonen ble alt solgt på auksjon, mens foreldrene fortsatt levde. Samuel sto som eier. Det kom inn 20 000 kroner på auksjonen, det var mye penger den gangen. Det er jo en skamplett i ettertid og har selvfølgelig ikke vært noe særlig å snakke om. Men jeg intervjua også folk som hadde tatt til motmæle, forteller den pensjonerte presten.

De to ble sendt tilbake til sjukehjemmet på Sør-Fron etter krigen. Der døde de, med to måneders mellomrom, sommeren 1947.

I forlengelsen av dokumentasjonsarbeidet Ruset har bedrevet, har han fått tak i noen av eiendelene som ble solgt på auksjonen i 1943, blant annet et skrivebord som tilhørte Samuel. Det står nå hos Krigsminnesamlinga i Kvam. Han opplyser at han fortsatt er interessert i å finne eiendeler fra familien Karpol.

Far Gershon og sønn Samuel i arbeid.
Samuel Karpol Foto: Privat