– Jeg har aldri fått spørsmål om det, ingen har stussa over at jeg er en kvinnelig leder, sier administrerende direktør (eller daglig leder, som hun heller kaller seg) i Peer Gynt AS, Marit Lien.
Hun jobber innen en sektor som sysselsetter mange kvinner, også på ledernivå. Sjøl har hun aldri følt motstand som følge av kjønn.
Av seksti utvalgte bedrifter i Midtdalen. har kun seks stykker kvinnelig leder og/eller styreleder. Én av disse er altså sjefen for å forvalte og aktualisere nasjonalskatten etter Henrik Ibsen.
I 60 av de mest lønnsomme bedriftene i Midtdalen er 54 ledere menn. Bare seks er kvinner
Angrer ikke på valget
Lien mener det handler mer om kvalifikasjoner, at man kan vise at man vet hva man driver med, enn kjønn. Det samme gjelder hvordan en skal sikre representasjon i styrer.
– Det er greit med balansekrav i styrer, hvis ikke velger styrene fort «sine egne». Det er lett å velge mennesker som ligner på en sjøl, men det gir ikke utvikling.
Men hun er skeptisk til tvungen kvotering.
– Vi er mange damer her på kontoret og det er klart at når vi ser etter folk prøver jeg å få inn menn, for å rekruttere et mangfold. Jeg tror på bevissthet rundt det, framfor tvang.
Da vi ble kjent med Gyntiania
– Ingen får utbytte
Peer Gynt skiller seg noe fra de andre bedriftene i oversikten, både i tilførsel av offentlig støtte og kravene til omsetning og resultat.
– Offentlig støtte er en viktig del av budsjettene våre, så et årsresultat er en sannhet med modifikasjoner. Uten et sterkt innslag av offentlig støtte ville vi ikke kunne skape nye suksesser, som igjen gir mer enn 80 millioner i ringvirkninger til dalen.
Et overskudd i selskapet vil ikke tas ut som utbytte, slik det gjerne gjøres i andre selskaper.
– Ingen får utbytte av vårt resultat, det føres tilbake til produksjonen, sier Lien.
Miljøgodkjent arrangement
Krevende arbeidshverdag
Å skape en bedre balanse blant ledere handler også om å ta valg og stå i det. Lien mener kvinner bør tørre å satse mer.
– Vi må evne å ta posisjoner også, det er ingen tvil om at dette handler om prioriteringer.
Hun snakker av erfaring. Det er ikke utelukkende positivt å ta på seg en så krevende jobb.
– Ingen har sagt noe rett ut, men jeg vet at folk prater om det. Jeg er alenemamma for en datter på 9 år og pendler i jobben. Jeg er helt avhengig av støtte fra mange rundt meg for at det skal gå opp.
Så viktig er støtten, at da Marit fikk tilbud om jobb tilbake i 2011, måtte hun konferere med foreldrene sine før hun takket ja.
– Vi kvinner føler kanskje mer på å være i dobbeltrolle enn menn. Det kan være krav jeg stiller til meg sjøl, men jeg føler innimellom at det alltid er jeg som spør om datteren min kan bli med venninner hjem.
- En motor og hjørnestein for kulturturisme
Ingen A4-jobb
– Jeg trives godt i jobben, du jobber med noe som er større enn deg sjøl. Jobben er mangefasettert – under stevnet kan jeg stå i kiosk og hjelpe til med å vaske doer, før jeg møter kongelige eller andre offentlige personer.
Det blir, spesielt i perioder, omfattende og kan nærme seg mer en livsstil enn en ordinær jobb, forteller hun.
– Jeg forsto ikke hva det handla om det første halvåret, men så krøp det under huden og da er det med deg hele tida.
Når jobben tar mye plass, kan dårlig samvittighet komme snikende, men da gjelder det å stole på valget en har tatt.
– Jeg angrer ikke på at jeg tok valget, jobben gir meg så mye. Du kan ikke tenke på den tida som går bort til pendling og så videre, det gagner ingenting.