Hun var med det første dame med ordførerkjede rundt halsen i Ringebu kommune.
– Den første og den siste, slår Arnhild fast, da vi møter henne hjemme i stua i Vekkomsvegen. Med stort sett bare menn rundt seg, gikk den erfarne lokalpolitikeren ivrig til verks, med få tanker om at hun var «kvinnfolk», som hun sier på ekte døl.
– Jeg fikk støtte fra ungene mine, som var store og utfløtt fra hjemme. Å være ordfører er en utsatt stilling, så jeg ville være sikker på at de mente mamma kunne klare det, at de syntes det var greit at jeg ble mye opptatt. Jeg visste hva jeg gikk til, forteller hun.
I 60 av de mest lønnsomme bedriftene i Midtdalen er 54 ledere menn. Bare seks er kvinner
Trygg på det hun gikk til
I hele Gudbransdalen var det kvinner i ordførersetet på alle kanter av Ringebu.
– Jeg tok meg en kopp kaffe sammen med Tove Haugli, som akkurat var blitt valgt i Nord-Fron. Det hjalp å ha flere damer rundt seg, vi ble et slags damenettverk. Med Askel Eng i Sør-Fron som litt ensom mann, sier hun.
– Tenkte du over at du var første dame, og på om det ville by på utfordringer?
– Det er klart at jeg var spent. Men jeg tenkte at jeg ble valgt ut i fra jobben jeg ville gjøre, for det jeg sto for. Jeg sa også i fra om det, at jeg ikke ville velges fordi jeg var dame, sier hun.
– Jeg tenkte: Kåffår itte? Jeg var trygg på det jeg gikk til. Jeg kunne det organisatoriske, kjente systemet og hadde erfaringa med meg, legger hun til.
– Kvinner må ta mer plass
Må tåle en støt
Og Arnhild stortrivdes. Hun ble møtte med positivitet på rådhuset, blant kolleger og ute hos folket. Det kom få reaksjoner på at hun gikk inn i en lederposisjon.
– Men jeg husker mitt første kommunestyremøte. Det føltes ikke godt. Det kom opp en sak om vi skulle ha asylmottak, eller ikke, noe jeg var veldig for. Det betydde mye for meg. Det kom noen sure og ekle gulp på det møtet. Jeg tror at det var noen som tenkte da, at de skulle sette meg på plass, først som sist. Men jeg brukte Avtaleverket, og nekta å ta opp en sak som ikke sto på saklista. Jeg gjorde meg sterk, forteller hun.
Arnhild har gjort seg mange tanker både i ordførerperioden og senere, på hvordan damer i lederposisjon blir oppfatta, og også rundt hvorfor damene oftes ikke tar på seg lederverv.
– Jeg vet ikke om det er det at damer er redde for å stå fram med meningene sine. For damer har meninger, det er sikkert. Men så har vi Janteloven, da. Den er godt utbredt. Da snur vi det på hodet, tenker jeg: Det er bare å innbille deg at du er noe, for det er du.
– Du sier du gjorde deg sterk. Må damer som tar lederverv være spesielt tøffe?
– Ja, det tror jeg. Du blir nok sett på som ekstra tøff også. Men en må være det, en må tåle en støt når en sitter i en sånn posisjon. Og vi må huske på at det er ikke mange årene sida damene fikk lov til å åpne kjeften. Jeg tror at en sterk psyke er en forutsetning for å ta et lederverv.
Hver sine styrker
Da ordførerperioden var over, i 2011, ble Arnhild ikke APs ordførerkandidat. Hun fikk føling med sterke mannlige personligheter, som hun kaller det.
– Det var noen som hadde lyst til å diktere meg, som helst ville at jeg skulle gjøre som de sa. For meg ble ikke det aktuelt, forteller hun.
– Men kom dette opp fordi du var dame?
– Ja, jeg tolka det slik. Jeg tror ikke det hadde blitt slik hadde jeg vært mann, sier hun.
AP gjorde et elendig valgt det året, og SP fikk ordføreren. Mens Arnhild meldte seg ut av partiet. Lenge var hun ute av politikken, før hun vendte tilbake i 2015, som kandidat for Bygdalista.
– Jeg synes det er bra det settes fokus på at det er så få damer i styrene i Midtdalen. Vi trenger damene der. Det beste er om en får til kjønnsbalanse. Bare damer er heller ikke alltid bra. Vi er ulike, med hver sine styrker og kvaliteter, mener Arnhild.
Gjennom 30 år har hun fått folk til å le
- Alle har samme verdi
Hun trekker fram kvaliteter hos damer som at de er praktisk tenkende, gode økonomisk, og at de ofte ser enkeltmenneskene på en annen måte. At damene kanskje er mer opptatt av å få fram det beste i menneskene.
– Men kan ikke dette også bli sett på som en svakhet, at damene er for mjuke?
– Noen kan nok tolke det slik. Da har de et problem. Jeg har alltid vært sammenskrudd slik at jeg mener alle mennsker har samme verdi, og jeg behandler folk deretter. Derfor mener jeg også at det må både menn og damer til i et styre. Da kan en få til mye bra, mener hun, og legger til at menn har kvaliteter hun alltid har satt pris på.
– Damer kan ha lett for å slarve og diskuetere siste nytt ”fra bygda”. Slik er ikke mannfolka. De er ikke interessert i slike ting. Der er det mer rett til poenget. Det liker jeg. Og så er det individuelle forskjeller både blant menn og damer, sjølsagt, det er viktig for meg å understreke, presiserer hun.
For hele kommunen
Arnhild ser tilbake på årene som ordfører med positive minner. Det var tanken på at hun var valgt til å gjøre en jobb for hele kommunen hun hadde fokus på. Hun kan ikke huske at hun tenkte så mye over at hun var dame i lederposisjon.
– Damene har kanskje ikke det samme foholdet til makt som en del menn har. Det er kanskje ikke det som betyr mest for damene, mer det å utføre en jobb som betyr noe, sier Arnhild, soregner med at det framover vil være flere damer som blir ledere.
– Jeg mener ikke alltid at kjønnskvotering er det beste. Jeg har mer tro på en bevistgjøring rundt det at enten en er dame eller mann, så kan jobben utføres på en like god måte. Det skal ikke være slik at damene må bevise mer, vise at de duger, for å få anerkjennelse for jobben de gjør, avslutter Arnhild.