Vaaler er i tillegg førsteamanuensis ved NTNU, og er blant de fremste i Norge innen dette feltet. Blant annet har han skrevet en artikkel om problematisering av bruk av AD, publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Langtidsbivirkninger

I artikkelen peker Vaaler på eventuelle bivirkninger medisinene kan få.

– Det blir gjort mye forskning på bruken av AD. Akutte bivirkninger kan være kvalme, seksuelle bivirkninger i form av impotens, for eksempel. Så finnes det også en del langtidsbivirkninger. Data tyder på at det kan gi økt suicidal risiko, men her er det noe motstridende meninger, sier Vaaler, som også trekker fram andre bivirkninger.

– Mye tyder også på økt aggresjon og adferdsendring, med mulighet for vold mot andre. Her er lykkepillen og bruk av den stadig debattert, gjerne knytta opp til episoder, sier Vaaler. Han trekker fram «Austbøsaken» som et eksempel på en episode, som skapte debatt om bivirkninger. I 1998 ble to politimenn drept av en mann som gikk på medikamenter.

– Er det slik at noen kan endre personlighet av AD-medikamenter?

– Noen påstår de gjør det. Det er vanskelig å si at det stemmer. Her er det dårlige data. Det som er viktig, er at en har hyppig kontakt med lege, seier Vaaler.

Ikke langvarig bruk

Til tross for mye forskning på bivirkninger, og at AD er mindre effektive enn det omfattende forbruket skulle tilsi, som Vaaler skriver, øker bruken.

– Det brukes mer og mer. Særlig blant unge jenter. AD kan gis mot for eksempel angst og premenstruelle plager. Mange har god effekt av det, men det er viktig å ikke bruke slike medikament lenge, sier Vaaler.

– Hva er lenge i denne sammenhengen?

– Etter seks måneder er det ingen dokumentert effekt. Det er også veldig viktig å trappe langsomt ned. Slutter en brått, kan en få ubehagelige separasjonsbivirkninger. Det kan være veldig plagsomt, sier han.

Penger i legemiddelindustrien

Uten å ha kjennskap til Ole Tommy Bilben sin sak, sier Vaaler noe om tidsbruken av AD.

– Det sier seg sjøl at en ikke skal gå på slik medisin mer eller mindre i 21 år, sier han.

Vaaler er også opptatt av hvordan legemiddelindustrien gjør penger på AD.

– Det er skrevet veldig lite om hvor mye penger som faktisk ligger i dette. Industrien sukrer og salter penger ned i alle ledd i kjeden. Forskning har også vist at industrien svindler med dataene.

Fokus nok?

Vaaler mener en må stille seg spørsmål om hva som er sannheten av det en leser.

– Men hvorfor øker bruken, dersom det forskes så mye på negative konsekvenser?

– Det er ikke godt å si. Det skyldes ikke mangel på dokumentasjon. Det som er sikkert er at effekten er dårligere enn vi har trodd, og at bivirkningene er flere. Så er spørsmålet om det er fokus nok, sida forbruket øker, sier Vaaler.