Vern og bruk, næring og natur, villreinforvaltningen skaper gjerne debatt. Fylkesmannen i Oppland (FM), ordførere, rådmenn og politikere fra midtdalskommunene møttes torsdag på Fefor høyfjellshotell til regionmøte, der noen av temaene på agendaen var arbeid med inkluderende barnehage- og skolemiljø, villrein og hytteutbygging og arealplanlegging.

– Ringebu har vært en foregangsfigur i mange år og har gjort mye, blant annet å bistå i gjenoppbyggingen av villreinstammen, sa ordfører Arne Fossmo under møtet som omhandlet villrein og hytteutbygging.

Han nevnte flere «avbøtende tiltak», som å vinterstenge Friisvegen, stenge fylkesveg 27 i perioder og begrense parkering, i tillegg til kanalisering av trafikk i skiløyper. Fra 1969–82 økte bestanden fra 69 til 1300 dyr i den sørlige delen av Rondane.

– Strenge krav

Marit Vorkinn, seniorrådgiver ved miljøvernavdelinga hos FM og sekretær for villreinnemnda i Rondane og Sølnkletten, orienterte om status for villreinen i regionen. Vorkinn pekte på at Ringebu har i underkant av 3300 fritidsboliger, herunder også seterbygninger, i deler av det nasjonale villreinområdet, og utfordringer nyttet til økt ferdsel.

I perioden 2009–2013 studerte Norsk institutt for naturforskning, NINA, villreinens arealbruk i Rondane. Der ble vegen over Venabygdsfjellet trukket fram som en av flere områder som burde følges opp nærmere.

Fossmo er kritisk til at kommunen pålegges det han kaller strenge krav, på linje med kommuner med lignende antall hytter, til tross for at Ringebu har gjort mye for villreinstammen i regionen.

– Kvitfjell er med på å dra opp hytteantallet vårt, men det er ikke villrein på den sida av dalen. Vi har knapt bygd nytt, men blir likevel straffet.

Med i følget fra Fylkesmannen, var påtroppende fylkesmann i nye Innlandet fylke, Knut Storberget. Han deltar på lignende møter også i de andre regionene i Oppland. Ifølge Fossmo, vil Storberget returnere til Ringebu i sommer for å ta arbeidet med villreinen i nærmere øyesyn.

Sårbar: Ringebu kommune har, i likhet med de andre kommunene som sogner til villreinens leveområder, ansvar for å vurdere hensynet til villreinen i sine planprosesser. Foto: Arne Nyaas/Norsk Villreinsenter

Forbyr kiting nær villreinen

Ringebu ligger lengst nord i regionen «Rondane sør», en del av området Rondane-Sølnkletten. Området er forholdsvis smalt, og er i stor grad omkranset av fritidsbebyggelse og arena for ulikt friluftsliv. I 2012 ble det vedtatt å revidere arealdelen av kommuneplanen i Ringebu fra 1993, en prosess som fortsatt pågår.

Flytting av DNT-hytta Gråhøgdbu er et av flere tiltak i den regionale planen for Rondane-Sølnkletten. Kommunen har mottatt søknad om dispensasjon for å flytte DNT-hytta lenger ut av villreinens leveområde. I tillegg kommer blant annet et forbud mot kiting innenfor villreinens leveområder og et pågående arbeid med en reguleringsplan for skiløyper på Venabygdsfjellet. Å flytte Trolløypa kan også bli aktuelt.

I fjor avslo blant annet kommunen å tillate etablering av snøskuterløype og hundekjøringsbane i kommunen, som følge av villreinen.

Kan ende hos departementet

254 av kommunens eksisterende fritidsboliger ligger i reinens leveområde. Kommunen opererer med tre ulike soner, der sone 1 er reinens leveområder. Deretter kommer sone 2, buffersonen. Til slutt kommer sone 3, utviklingssonen. Det er i denne det er snakk om å bygge nye fritidsboliger.

Planen har vært ute på høring tre ganger, men spørsmålet om antall nye fritidsboliger i denne sonen har vært gjenstand for diskusjon og innsigelser. Nå venter mekling med fylkeskommunen og Fylkesmannen. Hvis partene ikke kommer til enighet, havner saken hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– Ringebu har redusert det opprinnelig ønskede tallet betydelig, forteller kommuneplanlegger Wenche Dale. På det meste var antallet nye tomter over 1100, nå før mekling er det nede på rundt 280, samtlige i «utviklingssonen». I tillegg kommer allerede planlagte enheter. Hun understreker at det ikke er snakk om nye enheter i de to andre sonene.

– Villreinens leveområder har vært, og skal fortsette å være, strengt regulert, sier hun.

Etterlyste svar

Fossmo etterspurte under torsdagens møte mer informasjon om hva som har skjedd med rundt 800 dyr som «forsvant» over en periode på flere år. Vorkinn påpekte at forskningen er klar på at økt trafikk påvirker reinen, men kunne ikke gi noe videre svar på hvor dyrene har blitt av. Tilstøtende områder skal ikke ha meldt om trekk fra Rondane sør og kalvetellingene skal ikke vise negative tendenser.

Møtet var ment som en informasjonsutveksling og arena for innspill, så ingen vedtak eller lignende ble fattet underveis.

Det er foreløpig ikke avklart når meklingen mellom Ringebu, Fylkesmannen og fylkeskommunen vil finne sted.