– Mahmoud har et godt hode, han fungerer raskere enn meg! Kjetil Storbråten bryter ut i latter, der han sitter ved siden av Mahmoud Alf ved et av kafebordene. For øyeblikket er det rolig i lokalene, i ytterkanten av Peer Gynt senter i Lomoen, men snart skal nye kaffetørste og sultne kunder komme til.

For nærmere to år sida begynte Alf i arbeidstrening i bedriften. Etter hvert som tida gikk, fikk han jobbe mer, før han til slutt fikk tilbud om jobb. Nå er han deleier i selskapet.

– Normalt er det første halvåret en belastning, mye på grunn av språket, men med Mahmoud var det ikke sånn - han lærte tre ganger så fort, sier Storbråten. Han hadde ikke sett for seg at han skulle få inn en utenlandsk medeier, men sier seg fornøyd med valget.

Travel arbeidshverdag

Totalt ni personer er ansatt i selskapet, men de to karene er de eneste som jobber fullt. De har ingen problemer med å fylle dagene, det er så travelt at ferie nærmest er en fjern drøm. Om en av dem er borte, må den andre være til stede.

– Det er fysisk og psykisk hardt arbeid! Du har knapt fri og det er alltid noe å henge fingrene i, sier Storbråten, før han legger ut om viktigheten av god logistikk.

Overtar kafeansvar på sikt

Det hele starta på vårparten i 2016. Da begynte Alf i arbeidspraksis gjennom flyktningkontoret i Nord-Fron.

Nå er han i sving med å lære seg cateringen, som utgjør en god del av totalproduksjonen. På sikt skal han få ansvar for den daglige drifta av kafeen, mens Storbråten skal konsentrere seg mer om catering og produksjon ut mot større kunder. En utvidelse av kjøkken og lokaler er under planlegging.

– Det er mye å gjøre samtidig her, han er ikke fornøyd med en ting om gangen. Alf smiler ertende og peker bort på Storbråten.

Savner hjembyens tempo

Alf kommer opprinnelig fra Damaskus i Syria. Han har bakgrunn som regnskapsfører, men jobbet som eiendomsmekler før det brøt ut krig i hjemlandet. Etter en lang reise gjennom Europa, kom han til Norge for snart fire år sida. Deretter ventet opphold på asylmottak, før han ble bosatt i Sør-Fron. Etter to år flytta han til Vinstra, hvor han trives. Men han legger ikke skjul på at det fortsatt er uvant med et så lite og rolig sted. Hjembyen Damaskus har sju millioner innbyggere, mer enn hele Norges befolkning til sammen.

– Begrensa arbeidsmarked

Flyktningtjenesten i Nord-Fron samarbeider bl.a. med NAV om å få flyktninger ut i arbeid.

– Når flyktningene kommer hit får de grunnleggende kvalifisering gjennom introduksjonsprogrammet. Deretter går de videre til utdanning eller arbeid. Varigheten varierer fra person til person, men er gjerne to til tre år, forteller Anne Grethe Kolobekken, avdelingsleder for flyktningarbeid.

Hovedmålet er å få alle ut i jobb.

– Arbeidsmarkedet her er begrensa, noe som også byr på utfordringer for oss.

Sikter inn på fagbrev

Bak disken freser det idet biffsnadder og pommes frites klargjøres. Temperaturen er høy og det ligger en eim av frityr i lufta. Pausen er over.

– Etter hvert håper jeg på å få fagbrev. Jeg ville gjerne jobbe som eiendomsmegler, men det er vanskelig med språket. Men jeg liker godt å lage mat også, avslutter Alf.

Det gjelder å henge fingrene i når store kvantum skal produseres. Foto: Silje Josten Lien