Det er mange dager som oppleves spesielle for søskenparet; bursdager, julekveld og morsdag, for eksempel. Mamma er alltid med, men det er dager der tankene er ekstra mange.

- På slike dager prøver jeg å ikke tenke negativt. Ikke sørge over at mamma ikke er her, men heller tenke på de gode minnene, og de fine stundene vi hadde sammen, sier Mathias.

Ute er mørket begynt å sige på. I Midtdalen er brøytekantene høge, men enda høgere på Lillehammer, forteller 18 år gamle Mathias, som bor i i Vårsetergrenda og studerer ved Gausdal videregående skole.

Sjøl om Mathias bare var ni år da mamma døde, husker han mye fra den tida. Foto: Tone Sidsel Sanden

Det nærmer seg morsdag. En av de dagene da savnet etter mamma kjennes spesielt stort. Både Mathias og søsteren Marthe har lært seg til å feire dagen på sin egen måte. Oppmerksomheten går til bestemor, svigermor og storesøster Linda, som er mamma til to små.

- Det er viktig å ikke tenke for mye på slike dager, men heller feire de du har rundt deg. Det hjelper mye at vi kan gi eller si noe til noen andre rundt oss. Samtidig er morsdagen kanskje den vanskeligste dagen, jeg tenker alltid på hvor veldig gjerne jeg skulle hatt henne her, sier Marthe, som bor og arbeider i Oslo.

Sommeren 2009 døde Siv Birgitte Nordlien brått. For fire barn ble livet snudd på hodet. Mathias var ni år, Marthe 14 år.

- Jeg husker mye fra den tida. Jeg fikk være hos søstera mi, Linda, og de rundt meg tok godt vare på meg Men det var ei tøff tid, og det prega livet mitt, forteller Mathias.

Siv Nordlien døde 11.juli i 2009. Foto: Privat

Hvordan skulle livet bli nå?

- De første tankene med en hverdag uten mamma tilstede, var vanskelig å se for seg. Hvordan skulle hverdagen bli, uten vår fine, gode og omsorgsfulle mamma? Hva skulle jeg si til folk når de spurte? Det var veldig vondt å tenke på at hun aldri kom tilbake. Skole og jobb stod for tur, og det var noe vi ikke kunne gå forbi, sier 22 år gamle Marthe, som skulle konfirmeres året etter.

- Det var vondt at ikke mamma skulle få være med å dele dagen med alle sammen. Samtidig så har jeg en så fin familie og veldig mange fine folk rundt meg, som også sørga for at den dagen ble bra, forteller hun.

Nettopp det nære samholdet, det at de har vært åpne og ærlige, har gjort at hele søskenflokken har kommet seg gjennom årene på en god måte, tross alt. Med å stå sammen blir sorgen lettere å bære.

- Jeg gikk ei periode på BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, red.anm.), men det var ikke der jeg fant den beste trøsten. Det var hos søsken og hos besteforeldrene mine, sier Mathias.

- Det jeg tenker er det viktigste når en går gjennom det å miste en som står en nær, er å være åpen om det og ha noen å snakke med. Det er tøft å bære på en slik sorg alene, legger Marthe til.

Fire søsken har stått sammen etter at mamma ble borte. F.v.: Linda Haverstad Bekkemellom, Eirik Bekkemellom, Marthe Nordlien og Mathias Nordlien. Foto: Privat

Siv var snill. Energisk. Alltid like blid og hyggelig. Alltid. Slik husker de henne.

Og så lasagnen, da. Både Mathias og Marthe smiler av minnet.

- Mamma lagde veldig god lasagne på fredager! sier Marthe.

- Jeg husker en gang mamma skulle ha syklubben på besøk, og jeg fikk være oppe lenge og spise lasagne sammen med dem. Jeg lager lasagne ofte, forteller Mathias.

- Jeg tenker ofte at mamma skulle vært her, legger han til.

- Det går ikke én dag uten at jeg tenker på henne, sier Marthe.

Når det er morsdag reklameres det fra butikkene i alle kanaler. Mange bruker dagen sammen med mor.

Marthe hører og ser venninner som gjør noe sammen med sin mamma. Den dag i dag er det vanskelig å ikke kunne plukke opp telefonen og ringe eller sende SMS til mamma.

Mamma Siv Nordlien med Mathias på fanget. - Mamma var energisk og likte å være med oss ungene på ting, forteller han. Foto: Privat
- Det går ikke én dag uten at jeg tenker på mamma, forteller Marthe, som ofte kikker på alle bildene hun har av seg og mamma Siv. Foto: Privat

Det er også tider i livet da det er ekstra godt å ha ei mor.

- Etter at jeg flytta for meg sjøl til Lillehammer, har jeg ofte savna å kunne få besøk av mamma. Hun kunne kommet med mat til meg, sett hvordan jeg har det. Men samtidig har jeg alltid følt at hun er med meg. Sånn sett har jeg aldri tenkt at hun er borte. Jeg tror hun er stolt av meg, over de valgene jeg har tatt, smiler Mathias, som går siste året på media og kommunikasjon.

For å slippe unødige spørsmål og usikkerhet for dem rundt seg, fortalte Mathias til hele klassa hva han bærer med seg, at mamma er død. Begge søsknene mener det er viktig å vise følelser, også sorg.

- Folk spør meg ofte: "Hvordan er det uten en mamma?". Det jeg svarer er at det har vært tøffe tider, men at vi har lært oss å leve livet videre, uten en mor tilstede. Det var vært vanskelig, men samtidig har det gjort oss sterkere. Jeg setter pris på de minste ting her i livet, og de rundt meg, sier Marthe.

Da vi tar turen for å se til mamma Siv sin grav, ligger snøen høgt opp på steinen. En kan så vidt skimte Siv sin egen håndskrift.

Rett før jul fikk Mathias tatovert mamma sin signatur på armen. - For meg er dette som et smykke. Hjertet framfor symboliserer kjærligheten til mamma, sier han. Foto: Tone Sidsel Sanden

På armen har Mathias tatovert den samme signaturen. Med et hjerte foran.

- Det å miste mamma har ikke gitt meg noen store problemer i livet, jeg har klart meg bra. Jeg har fokusert på å aldri stå fast, men på å se videre. Det som er med på lasset, det må være med meg, men jeg kan ikke bære på det hele tida. Da tror jeg at jeg vil bli for sliten, sier Mathias.

Livet består ikke bare av gode dager, og det er heller ingen selvfølge at alle får være sammen med dem som betyr mest. Mange opplever å miste noen nære.

Med dette i tankene, synes Marthe og Mathias at det er fint å sette ord på det, minne hverandre på realitetene.

- Det har gått lang tid nå. Jeg har blitt voksen og kan reflektere mer over det som har skjedd. Det er en sorg at jeg må leve livet uten henne, men det er godt å tenke på henne. Det gir meg en god følelse, beskriver Mathias.

Minnene er mange, og mange av dem har søsknene på bilder. De er begge glad i å bla i albumene.

- Dette er det fineste bilde av oss to. Et koselig bilde, sier Mathias, og peker på bilde der han sitter på mammas fang, med medalje rundt halsen.

- Mamma var kjempeivrig da jeg silte håndball. Da sto hun på sidelinja og heia. Hun hadde jo spilt håndball sjøl også, forteller han.

På dager som morsdagen blir slike minner tatt fram, de tenner gjerne et lys, og drar fram de gode stundene, sjøl om det triste i det også alltid henger med.

- Jeg unner ingen denne sorgen. Det viktigste av alt er å ikke grave seg ned og holde alt for seg sjøl, sier Marthe, og fortsetter med en oppfordring:

- Ta vare på alle rundt deg, snakk med noen du kan snakke med, og ta med alle de gode minnene videre i livet.

Mathias vil alltid leve med sorgen etter tapet av mamma. - Men det gjør godt å tenke på henne. Det gir meg en god følelse, forteller han. Foto: Tone Sidsel Sanden
Siv Nordlien døde 11.juli i 2009. Foto: Privat
Siv Nordlien døde 11.juli i 2009. Foto: Privat
Rett før jul fikk Mathias tatovert mamma sin signatur på armen. - For meg er dette som et smykke. Hjertet framfor symboliserer kjærligheten til mamma, sier han. Foto: Tone Sidsel Sanden
Fire søsken har stått sammen etter at mamma ble borte. F.v.: Linda Haverstad Bekkemellom, Eirik Bekkemellom, Marthe Nordlien og Mathias Nordlien. Foto: Privat
Mamma Siv Nordlien med Mathias på fanget. - Mamma var energisk og likte å være med oss ungene på ting, forteller han. Foto: Privat
- Det går ikke én dag uten at jeg tenker på mamma, forteller Marthe, som ofte kikker på alle bildene hun har av seg og mamma Siv. Foto: Privat
Mathias vil alltid leve med sorgen etter tapet av mamma. - Men det gjør godt å tenke på henne. Det gir meg en god følelse, forteller han. Foto: Tone Sidsel Sanden