– Det handler om at jeg er opplært i at en skal bry seg, sier Nustad på telefon, da lokalavisa tar en prat med han om den dramatiske hendelsen som skjedde i Oslos gater fredag.
Alle ser ned
Nustad, som har bodd i hovedstaden sida 1983, sto på trikkeholdeplassen ved Gunerius, da han fikk høre noen høge skrik og mye bråk fra ei sidegate.
– Jeg snur meg og får se at det er en mann som står og dunker hodet til ei dame inn i veggen, sier Nustad.
– Jeg blir skikkelig opprørt og begynner å spørre folk rundt meg om det er noen som blir med for å hjelpe henne. Men alle bare ser ned, ingen tør å gripe inn, forteller han.
Uviss økning i antall voldssaker
Flere kommer til
Med kroppen full av adrenalin, tek den handlekraftige gudbrandsdølen sjøl affære.
– Jeg løp til dem alene. Litt redd var jeg nok, men det eneste jeg tenkte på var å få hjulpet denne jenta. Jeg kunne ikke bare stå å se på at hun i verste fall ble drept. Og politiet ville heller ikke rukket fram i tide til å hjelpe, forteller han. De neste minuttene blir dramatiske. Da Nustad griper inn, kommer det plutselig til flere menn, og til slutt har sørfrøningen fire angripere å hanskes med.
Så drar de fram noe som ligner på en kniv, eller glasskår.
– Jeg har lagt meg til den vanen at jeg alltid går med to batteri i lommene. I Oslo vet en aldri hva en kan møte på, så det er en slags måte kunne forsvare seg på. De fikk jeg bruk for denne gangen. De klarte ikke å ta meg, men i stedet fikk jeg overtaket og fikk lagt alle fire i bakken, forteller han.
I mellomtida fikk jenta kommet seg i sikkerhet rundt hushjørnet, mens Nustad på sin side fikk flere stygge kutt i ansiktet. Da situasjonen fikk roa seg, tok han jenta med seg på legevakta, og senere videre til krisesenteret. Sjøl kom han seg greit ut av episoden.
– Samboeren ble litt redd da jeg kom hjem med kuttene i ansiktet, men jeg klarer meg, sier den modige 57-åringen, som i 33 år har hatt lederstilling i Meny-kjeden.
– Da jeg flytta til Oslo sa mor til meg, at Kjell, du skal ta vare på dine medmennesker. Det har alltid fulgt meg, sier Nustad.
De siste åtte årene har han også hatt jobb som frivillig på Frelsesarmeens lavterskeltilbud, der han serverer mat og kaffe.
– Noen ganger har jeg tenkt at det hadde vært fint å «være uten». Men så er det jo en viktig jobb også, da
Få tør å hjelpe
I fustrasjon etter fredagens episode, skrev Nustad et innlegg på Facebook. Skal vi hjelpe, eller ikke ta risken? undrer han.
– Hadde ikke jeg gått i mellom, ville det gått skikkelig ille. Det kan hende det er fordi jeg er gudbrandsdøl og har vært vant til å slåss med kvamværene om damene, at jeg er litt ekstra modig, smiler han, og viser til ungdomstida i Midtdalen.
Uansett er det mor Turid sine ord som er viktig for Kjell.
– I Oslo skjer det mye blind vold, men en ser også at det er få som tør å hjelpe. Slik kan vi ikke ha det. Det kunne vært meg, må vi tenke, slår han fast