Det freser, durer og hamrer jevnt i lokalene hos Ødegaarden Bakeri og konditori på Vinstra. Klokka er 04.30, utenfor vinduene er vinternatta ennå mørk og kald. Steinar Brendstuen og Eva Lien har allerede vært på jobb i en time og stadig nye traller fylles med brød.

– Det er aldri noe dautid, da må du i så fall lure deg unna, gauler Brendstuen gjennom duren fra maskinene, mens han ler.

Maskinelt: Bakemaskinen elter og knar ut brødemner, som så plasseres på stekebrett og trilles inn i heveskapet.

1 000 brød på gang

Kilo på kilo med deig eltes med maskinell kraft, før den finner vegen opp i brødmaskinen. Der deles emnene opp i like store biter, som deretter får seg en runde i «brødkarusellen», litt hviletid på rullebånd, før de rulles ut i avlange pølser, som så dyppes i frøblandinger og danderes på stekebrett. Rundt 1 000 brød blir til her en vanlig morgen, nærmere 1 500 mandager og fredager.

– Du rekker rett og slett ikke å kjede deg når du jobber her! sier Lien, mens hun veier opp mjøl.

Brødene får godgjort seg i heveskap en halvtimes tid, før ovnene venter. På det varmeste er temperaturen 320 grader, i tillegg brukes damp, slik at lokalene sakte, men sikkert varmes opp for hvert stativ med brød som går inn og så kommer ut igjen.

Orden: Det er fort gjort å glemme beskjeder, flere steder i bakeriet ligger lapper med oversikt over produksjon og levering.

Aldri kjedelig

Etter noen timer når brødbakinga sin ende for denne dagen, så venter kaker og klargjøring av varer til utkjøring til butikker og egne utsalg.

Idet klokka nærmer seg halv seks kommer nestemann på jobb, rødlett etter en sykkeltur i morgenkulda.

– Jeg hadde strøket med om jeg skulle starta halv fire! sier Hallgeir Wahlquist. Han betegner seg sjøl som en potet, der han tar fatt på å dekorere småbakst med melisglasur.

– Det er travelt om morgenen, men aldri kjedelig, vi har alltid noe å gjøre, sier han.

Fett: Det er like mye smør som mjøl i wienerdeigen Eva Lien er i ferd med å klargjøre. – Det må til, om wienerbrødene skal bli skikkelige!

Tradisjonsrikt bakeri

Bakeriets historie på Vinstra strekker seg 120 år tilbake i tid, til da svenske Carl Johan Stålberg startet bakeriet «Baker Berg» på Solbakken, et drøyt steinkast unna dagens lokale. Bakeriet var i familien fram til 2006, da Brendstuen og kollega Terje Storødegård tok over. I dag har bedriften 16 ansatte i sving, og utsalg på Otta, Kvam og Vinstra.

Lien er en av to faglærte i arbeid i bakeriet, utdannet konditor, og er ekstra fornøyd når hun får utfolde seg med kaker.

– Du må jo bli en potet når du jobber på et lite bakeri, men variasjonen er artig, sier hun. Inn mot helga er pågangen større, til dåp, bryllup og andre anledninger. Det meste av pynten er hjemmelaga her, i likhet med kakene som fyller disken i kafeen vegg i vegg.

Håndarbeid: Ei rekke butikker og utsalg skal fylles opp med småbakst i løpet av morgenen. Hallgeir Wahlquist dekorerer, før han tar til med den omstendelige pakkinga av brød.

Fire vekkerklokker

I to år har konditoren jobba i den tradisjonsrike bedriften i Nedregate, betydelig kortere enn kollega Brendstuen. Han sier han har fire vekkerklokker hjemme, så det å stå opp mens de fleste andre sover er egentlig ikke så ille.

– Jeg starta som sommerhjelp i 1985 og ble visst bare værende her, hehe. Arbeidstida blir en vanesak, jeg legger med rundt elleve på kvelden og starter halv fire på jobb.

– Det er det bare han som får til, repliserer Lien idet hun passerer, med favnen full av deig. Et helt vanlig skue i disse lokalene.

Pynt: Ulike anledninger krever ulike dekorasjoner.

Færre små aktører

De er begge skeptiske til at de mindre aktørene i bransjen forsvinner ut, til fordel for store leverandører og stadig mer maskinell produksjon.

– Vi er nok de siste som driver på her, det blir færre små bakerier rundt omkring og det er synd, sier Brendstuen.

Yrket har endret seg i takt med maskinenes inntog i bakeriene.

– Maskiner har med tida gjort jobben mye lettere, med færre tunge løft. sier Brendstuen.

Noen meter unna har Lien klasket 2,5 kilo smør ned på en deigleiv. Wienerbrød er ikke for dem med fettfobi. Men smøret er viktig for at bakverket skal få rett konsistens, og ikke minst, smak.

– Wienerbrødene du baker hjemme blir aldri like gode på smak som de fra bakeriet!

Deigen brettes og kjevles flere ganger, før den skal hvile. Så bærer det i gang med en ny runde kjevling og bretting. Til slutt skjæres deigen i firkanter, som fylles med mandelmasse og vaniljekrem. Kakene fryses så ned, klare til steking ved morgengry neste dag.

Håndarbeid: Eva Lien forteller at av dem hun studerte sammen med, er kun et par i jobb ved bakeri eller konditori.

Travel morgenstund

Etter ei stund begynner det å ule gjennomtrengende fra den andre enden av lokalet. Nye brød trilles ut, avkjøles og klargjøres til pakking. Stativer fylles med brød, kaker og søt gjærbakst. Flere ansatte kommer til, nå er sju personer i sving i lokalet, det kreves mange hender for å komme i mål. Bakervarer skal kjøres ut til butikker og klargjøres for salg i de tre kafeutsalgene.

Lister sjekkes, bestillinger krysses av. Idet døra åpnes, høres motordur fra bakeribilen, ispedd fuglekvitter. Sola farger horisonten oransje, verden har omsider våknet til liv. Men her inne har det vært liv og røre i fire timer allerede. Norge er en nasjon av matpakkespisere, folk vil fortsatt ha brød.

Og her i gården baker ikke brødet seg sjøl.

Morgen: Etter noen timer, begynner dagen å melde seg på., men soloppgangen er det ingen som har tid til å beundre.
I høyden: Nystekte kneippbrød er klar til pakking.