– Er det en dobbeltseng?

– Det kommer an på hvordan du ligger!

Vinnie Ball Kleiven humrer, der hun vurderer senga som Vidar Varpestuen og Ole-Jon Vaterland har båret inn. De to jobber som ambulerende vaktmestre i hjemmetjenesten i Nord-Fron og er også denne dagen ute på oppdrag.

– Det er litt av en service en får, sier Hans Petter Kleiven, mens den nye, elektriske senga hans blir montert ferdig.

Travle dager på jobb

Vaktmestertjenesten utgjør totalt en stillingsprosent på 130, men med stadig flere hjemmeboende eldre er behovet økende. Det skorter ikke på arbeidsoppgaver, tvert imot.

Tiden de har til rådighet er knapp, men både Varpestuen og Vaterland understreker at de på langt nær har det like stramt som de ansatte i hjemmesjukepleien.

– Det er en krevende, men takknemlig jobb. Vi jobber en del med folk som er inne i den siste fasen av livet. I tillegg er ikke alle «klare» for å få hjelpemidler, det er en terskel å komme over det også, forklarer Varpestuen.

For de to handler det om å skaffe tillit hos brukerne, en gruppe som er variert.

– Vi jobber med alle aldre, vi har brukere fra 0 til 100 år, og behovene er ulike, tilføyer Vaterland.

Egen hjelpemiddelsentral

En stor del av personene de jobber med er eldre, men det er også funksjonshemmede, personer som er opererte eller har et midlertidig behov for tilrettelegging i hjemmet.

– Det kan være alt fra mindre ting, som trygghetsalarmer, hørselshjelpemidler og komfyrvakter, til større hjelpemidler som elektriske senger og rullestoler. Nå har vi en del stående på vårt eget lager, men det kan endre seg fort igjen. Plutselig er det flere som trenger rullestoler, for eksempel, sier Vaterland.

På Sundheim bo- og treningssenter finnes det to lagre; en kommunal hjelpemiddelsentral og et lager med utstyr tildelt gjennom NAV. Ved behov for hjelpemidler på mer permanent basis leveres det søknad til NAV. En ergoterapeut vurderer behovet den enkelte har. Hele prosessen kan ta litt tid, så dermed fyller kommunen de behovene folk måtte ha i mellomtida. For noen handler det også bare om å ha et hjelpemiddel i en kortere periode.

Strekker seg langt

– Det er en kjempeviktig tjeneste og er utrolig viktig for at vi kan nå målet om at folk skal bo hjemme lengst mulig, med trygghet og livskvalitet ivaretatt, sier Åste Ringen Sandbu, virksomhetsleder for hjemmetjenester i Nord-Fron.

– Disse to får mye skryt av andre i tjenesten og brukere. Det er en trygghet å vite hvem en skal kontakte, sier Sandbu.

Hun er ikke den eneste som fullroser de to karene med kommunelogoen på brystet. Også blant brukere er takknemligheten stor.

– De er så gode og hjelper til med alt mulig, sier Inger Lise Moen. Denne dagen er det kun en mindre sjekk som står på plakaten, men hun har flere ganger opplevd at karene har strukket seg godt utover jobbeskrivelsen for å hjelpe. Moen forteller om at Vaterland en gang reparerte et kistelokk som hadde kilt seg fast for henne. Lite grann utenfor jobbeskrivelsen.

– Det er da vel ingen som har det så godt som oss i Nord-Fron? konstaterer Moen smilende. Hun peker bort på besøket, som brått virker litt beklemte.

– Det er jo koselig å høre. Takk for det, Inger Lise, sier Varpestuen, med bekreftende nikk fra kollegaen ved siden av.

Flere brukere er utstyrt med trygghetsalarmer. Disse sjekkes regelmessig, for å sikre at teknikken er i orden. Foto: Silje Josten Lien
Inger Lise Moen berømmer de to karene for alltid å være blide, og er imponert over hvor langt de strekker seg for å hjelpe. Foto: Silje Josten Lien