Inne på helsestasjonen på Vinstra er det stor aktivitet ved den halvmeter høge kjøkkenbenken. Marcus lager mat og serverer. På kne ved sida av sitter helsesøster Guri Brandvold, og lar seg imponere over kokkeferdighetene Marcus viser. Her er det både egg og kaffe å få. I sofaen sitter mor Beathe Lillegård og observerer.

Det er torsdag formiddag, og vi har etter alle overtalelesekunster fått audiens hos Guri. Helsesøstra er nemlig ikke så ivrig på oppmerksomhet. Men som trofast i tjenesten gjennom 32 år, og attpå prisen som Årets helsesøster i Oppland i 2017, synes vi hun fortjener det. Og hvilken mor eller far i Nord-Fron kommune har ikke et forhold til Guri helsesøster?

– Det å arbeide med unger og se foreldre som er glade i ungene sine, og som vil det beste for dem, det er det fineste med denne jobben, sier Guri.

– En ser gleden som ligger i de små og store øyeblikkene i hverdagen, de tingene som gjør at livet går godt. Som når et barn tar sine første skritt, legger hun til.

Som 62-åring gikk Guri av med pensjon i høst. Likevel jobber hun noen prosent fortsatt. Slik er hun en trygghet for de unge, nye helsesøstrene som kommer til. Kollegaene hennes skrev om Guri at hun «har alltid stått der og vært en trygg bauta for oss som var nye i faget», da de nominerte henne til helsesøsterprisen. Og Guri har erfaringa; i 1986 var hun ferdig utdanna helsesøster, og samtidig starta hun i jobb i Nord-Fron kommune.

– Jeg var plassert på Barhaug skole, mens søster Signe var på tannklinikken. I tillegg til vanlig kontroller, var det mye fokus på tuberkulose på den tida, med pirquet-prøver og BCG-vaksine. Vi hadde også mye fokus på riktig ernæring, mens i dag er vi like mye opptatt av alt som skjer rundt et måltid, forteller hun. På 80-tallet ble HIV-viruset oppdaga, og de første flyktningene kom til kommunen. Det var også en del tilfeller av krybbedød, noe også Guri opplevde gjennom jobben.

– Først på 90-tallet flytta vi inn i lokalene ved legekontoret, der vi også er nå. Det har ikke vært gjort noen ting med lokalene på disse årene, så det er gammelt og slitt. Men likevel tror jeg det er noe koselig med stedet, som gjør at alle har følt seg trygge her. Kanskje fordi det ikke er så institusjonsprega, sier Guri, som i flere omganger har vært med og planlegge ny helsestasjon.

– Men nå ser det vel ut til at det endelig blir. Og det trengs, legger hun til.

For det er rart med det. Guri forteller at i 1986 var fødselstallet i Nord-Fron på rundt 80. I fjor høst lå det på 38. Likevel har ikke helsestasjonen mindre å gjøre. Tvert om.

– Det er et stort arbeidspress, og med høg arbeidsmoral. Dette har vel med å gjøre at vi i dag ser tydeligere på det hele bildet enn tidligere, sier hun. I dag handler det om å fange opp det som kan føre til utfordringer senere i livet, tidlig.

– Vi ser på samspill, tilknytning, om barna er trygge. Vi kan mye mer om hva som virker inn på ungenes psykiske helse i dag, enn på slutten av 70-tallet, da jeg tok utdanning. Krenkede barn blir sjuke voksne, er det noe som heter, sier Guri. Hun er bekymra for den store mobilbruken, og beskriver hvordan hun har opplevd at foreldre sitter med oppmerksomheten ned i mobilen, med et kontaktsøkende barn på gulvet.

Meningsfylt: Guri Brandvold ser tilbake på mange år, der både sorger og gleder er en del av arbeidshverdagen. - Å få arbeide med unger, med folk, har gitt meg så mye, forteller hun. Foto: Tone Sidsel Sanden

– Vi har innført mobilforbud på helsestasjonen. Det er dessverre slik at tida vi har med ungene, er også gjerne den tida vi bruker på å sjekke sosiale media. Det kan gå ut over det viktige samspillet mellom voksne og barn, som er svært viktig for både den psykososiale og intellektuelle utviklinga. Blikk-kontakt er viktig, sier hun, og ser direkte på oss, slik at vi tenker at hun mener det, at det er viktig at vi er tilstede. Akkurat som da lille Marcus serverer egg. Hvem skal ta i mot, om mottaker bare skal sjekke Facebook først?

– Unger og ungdom i dag er mer sjølsikre enn før. Samtidig er det et større press og mer psykiske plager. En del er sårbare for stress og har dårlig sjølbilde. En stor oppgave er å lære ungdom å håndtere stresset og presset. Der tror jeg helsestasjonen og skolehelsetjenesten gjør en god jobb, sier Guri.

Hver torsdag er helsestasjonen åpen en time for ungdommer mellom 13 og 20 år. Helsestasjon for ungdom fikk Nord-Fron kommune i 2001-2002.

– Dette er et drop in-tilbud. Ungdommene kan komme hit med det de har behov for av problemer. Vi kan teste for kjønnssjukdommer, foreskrive prevensjon, eller ta opp psykiske utfordringer, for eksempel, forteller Guri, som har god erfaring med dette tilbudet.

– Det varierer hvor mange som er innom oss; det kan være mange og det kan være få. Men vi har god erfaring, og det vi kan se at flere gutter oppsøker oss. Ofte kan kjærestepar komme i følge også, sier Guri.

Å være helsesøster innebærer å dele oppturer og nedturer, gleder og sorger, med både barn og foreldre. Det betyr også et møte med livets harde realiteter. Guri har oppgjennom årene vært med i kommunens kriseteam, og flere ganger stått støttende sammen med foreldre som har opplevd å miste barna sine både brått og uventa og i sjukdom.

– Det å være sammen med foreldre i slike perioder, gjør inntrykk. Som helsesøster har jeg ofte vært involvert i forkant og under ei sjukdomsperiode, og i sorgarbeidet etter på, sier Guri, og tar en pause. En kan se at alle disse opplevelsene går i reprise i hodet hennes.

Samarbeid: Både Guri og lege Per Støen skryter av det gode teamarbeidet de har på helsestasjonen. - Arbeidsmiljøet er godt, slår de fast. Foto: Tone Sidsel Sanden

– En glømmer ikke disse hendelsene, sier hun.

– For meg har det viktigste vært å være tilstede og tilgjengelig for familiene. Ofte vil det innebære samtale med søsken, og det kan bety å besøke skoleklasser som har opplevd å miste noen. Det har vært lærerikt også å være en del av kommunens kriseteam, som er et enormt apparat, som settes i sving når det er behov, forteller Guri.

Kriseteamet fikk virkelig prøvd seg under de to flommene i Kvam i 2011 og 2013. Det er også opplevelser som Guri minnes godt.

– Det var veldig spesielt. Å se barn og unge som opplevde at hjemmene deres var trua, at de måtte evakuere og bo midlertidig andre steder, det var ikke enkelt , sier hun.

Ute i lokalet holder fortsatt Marcus på og briljerer med kokkekunstene. Mamma Beathe følger med fra sofaen. Hun er en av mange foreldre som setter pris på å få komme på helsestasjonen til faste kontroller.

– Jeg er kjempefornøyd med helsestasjonen og med å møte Guri her. Jeg hadde henne mye med min førstemann og fikk mange gode tips. Det trenger en, for da er alt nytt, og da er det godt å komme til noen med erfaring, sier hun.

Guri smiler litt brydd. Hun er ikke den som er opptatt av sjølskryt, eller flink til å ta i mot skryt fra andre. Men om en leser hva kollegaene hennes skrev om henne da hun ble nominert til helsesøsterprisen, er det mye å skryte av Guri for. Faglig dyktig, engasjert, evna til å gjennomføre, trygg, god mentor og alltid godt forberedt. Og så har hun god humor og en hjertelig latter.

– Humor er viktig. Det har vi alltid lagt vekt på at vi skal ha på helsestasjonen, sier Guri. Og i gangene sitter latteren løst, de møter hverandre med et smil og med respekt. Nettopp dette gode samarbeidet er noe av det Guri berømmer, og som har gjort arbeidet til en glede i alle disse årene.

– Vi har et enestående godt samarbeid med legene. Flere har vært stabile over mange år, og det har gitt en viktig kontinuitet, sier Guri. En av legene hun har samarbeida mye med, er Per Støen.

– Guri er en fremdragende person å samarbeide med, sier han.

– Hun er solid faglig. Vi har stor tillit til henne, legger han til.

Guri er raskt med å tilføye at legene alltid har vært gode for henne å rådføre seg med.

– Det er fint med helsestasjonen, at vi er et tverrfaglig team, som kan se ting sammen. Samarbeidet er spennende, sier hun.

Men hvordan blir det så for Guri å pensjonere seg, å trekke seg tilbake etter alle disse årene?

– Alt har en ende, og jeg synes det er greit å avslutte nå, mens jeg fortsatt har god helse. Å være helsesøster er en jobb i stadig endring, i takt med endringer i samfunnet. En må stadig tenke kompetanseheving, for å holde tritt med alt nytt. Det er krevende, sier hun.

Mor og barn: Marcus og mamma Cecilie Lillegård opplever det trygt og godt å komme på helsestasjonen. - Jeg har fått mange gode råd av Guri, sier Cecilie.

Og sjøl om det er mye positivt som skjer, og at dagens ungdom er oppegående og sjølsikre, mener også Guri at utfordringene er mange og store.

– Mange av sakene vi har er blitt mer kompliserte. Vi har mye mer tverrfaglig samarbeid, også med politiet, noe som i og for seg er bra, men som gir et bilde av situasjonen. Vi har en del drop out fra skolen, noe vi må jobbe med å forebygge helt fra barnehagealder, mener hun. Med bakgrunn i utviklinga, fikk Nord-Fron ansatt en psykolog på helsestasjonen, noe Guri mener har vært gull verdt for tilbudet.

– Å ha foreldregrupper på helsestasjonen har også gitt meg mye. Det å prate sammen og oppdage at en står i det samme, med de samme utfordringene, er viktig. Det er ikke alltid at det kan framstå slik på Facebook. Livet er «vanlig». Med å prate sammen, får en det ned på jorda igjen, sier Guri, som nå skal nyte både friluftsliv, reiser og familieliv, forteller hun.

Det er ikke måte på hva en toåring kan diske opp med, når kokemulighetene er så gode som på helsestasjonen. Og Guri er en fin gjest å ha, synes Marcus. Og er det noen som fortjener å bli varta opp av en proff kokk som han, er det nettopp henne, som har gitt så mye til små og store gjennom så mange år.