Kulturminne for fall

Varden på Gråhø på Sødorpfjellet har rasa ut

Varden på Gråhø på Sødorpfjellet er ikke vernet, men den er et kulturminne verdt å bygge opp igjen.

Gråhø: Varden på Gråhå på Sødorpfjellet fotografert i 2010 og 2020. Det er nå i sommer at denne varden har rast ut. Varden er ikke vernet, så den kan hvem som helst bygge opp igjen, i følge Kartverkets folk. – Det forekom at varder ble tatt ned og murt opp igjen. I følge det gamle arkivet har høyden på denne varden variert noe gjennom årene, så det tyder på at den har blitt endret før, forteller Christian Bratheim, seksjonssjef i Kartverket. 

New Articles

Mange tenker nok på varder til bruk fra gammelt av som varsler over lange avstander om ufred i landet.

Klatring og bæring: Det var ikke småtteri av utstyr som måtte bæres opp til varden ved kartleggingsarbeidet. 

Før i tida i Skåbu

Om skolehistoria i Skåbu og lang veg for folkevalgt

Historia om skolen i Skåbu er nå kommet ut i et eget hefte.


Varder og kartlegging

Det er riktig nok, men de siste 200 åra har 450 varder dannet ryggrada i oppmåling og kartlegging av landet. De står i dag som kulturminner, og 33 varder er vernet - dette er såkalte varder av «1.ordens punkt».

To av de som er verna ligger i våre nære fjellområder. De to som er verna i vårt område er varden på Rondslottet i Rondane og Store Kvien på Fåvangfjellet.

Triangulering: Fra trianguering av varden på Kvien på Fåvangfjellet i 1923. 

Rondeslottet - høyeste punkt

Det trigonometriske punktet Rondslottet ble etablert i 1921, og er det høyest liggende punkt av vardene som er vernet. Varden ble bygget av kaptein K. Wold og hans to assistenter. Det var nemlig ikke en jobb for hvem som helst å bygge en varde som skulle bruke som et fast trigonometisk punkt. Ved punktet finnes en varde, en sentrums- bolt av kobber og en sikringsbolt av kobber.

Sommeren 1984 ble det fra Rondslottet målt avstander i 1. ordens nettet med elektromagnetisk avstandsmåler.

Rondslottet har også inngått i målinger for det økonomiske kartverket i 1957, 1964/65, 1972/73. I 1993 ble det målt med GPS-utstyr på Rondslottet i forbindelse med målinger i Landsnettet.

Rondslottet: Fra triangulering av Rondslottet. i 1921. Parasoll måtte brukes mot solskjerming. 

I høyfjellshotellets fotoalbum - slik ble Rondablikk til 

Med utsikt rett inn i Rondane sine massive fjelltopper, fikk Bjarne ideen til navnet Rondablikk. 


Astronomi på Kvien

Punktet Kvien på Fåvangfjellet ble første gang brukt under triangulering av Theodor Broch i 1827. Hans oppgave da var å bringe triangelnettet videre fra nettet som ble etablert mellom Kongsvinger og Trondheimstraktene i 1780-årene, over til Østerdalen. Den første varden på Kvien ble derfor bygget i 1827.

Det ble også utført astronomiske målinger fra en egen sokkel av stein på Kvien. Den astronomiske sokkelen ble bygget av astronom Hans S. Jelstrup, som i 1933 gjorde astronomiske observasjoner på Kvien.

Det trigonometriske punktet Kvien har gjennom tidene vært et mye brukt trigonometrisk punkt, blant annet har det inngått i målinger fra 1923, 1924, og senere under trianguleringer for økonomisk kartverk i 1957 og 1972.

Bøter og fengsel: Lov fra 1923 kunngjorde at den som skadet eller flyttet varder, ble straffet med bøter og fengsel - loven gjelder også i dag for varder som er vernet. 

Før i tida: 100 år siden «spanskesyken» herjet

Det er 100 år siden spanskesyken herjet her i Norge, og nesten over hele jordkloden. Nå har koronaviruset snudd opp ned på livet for de aller fleste av oss.


Gråhø-varden er ikke vernet

Varden på Gråhø på Sødorpfjellet i Nord-Fron, er ikke blant de 33 vardene som er med i verneplanen.

Den er dermed ikke i toppkategorien «1.ordens punkt». Hvor gammel den er har ikke Kartverket noe svar på,

men den har vært trigonometrisk punkt siden 1890-tallet,

Vardebygger Carl Anton Egeberg var vardebygger fra 1884 til 1904. Han skrev i 1906 at, «vardenes største fiende var gjetergutter og turister som ikke nøyde seg med utsikten fra fjelltoppen – nei, de måtte klive opp på varden»!

Han har vel rett i det i dag også, vardebygger Egeberg. For i dagens sjøldiggende verden med selfie-pandemi, så er det kanskje ikke så overraskende at varden på Gråhø måtte gi tapt og raste sammen grunnet brasking og klatring fra turgåere. Varden på Græhø er ikke vernet, men den er et kulturminne og et turmål, og den som har lyst til å bygge kulturminnet opp igjen, må gjerne gjøre det.

– Her på Gråhø har det vært en rund varde, ca 2,4 meter i diameter og litt over 2 meter høy. Varden ble brukt som trigonometrisk signal i forbindelse med kartlegging og oppmåling for noen ti-år siden, men er ikke lenger aktuell til dette formålet. Det er helt fint om varden blir bygget opp igjen, Kartverket har ingen innvendinger mot det, sier Per Christian Bratheim, Seksjsonssjef i Kartverket.

Målebord: Et slikt målebord måtte være med opp på fjelltoppene ved varden.