Og de personlig historier om folk som har levd, og hvordan de levde, er som vi alle vet godt lesestoff. Hemgrendas redaktører får med sine utvalgte artikler fortalt om folk i alle samfunnslag.
Ved siden av at skribenter i denne boka får fortalt om oppvekst og oppvekstvilkår for mange i Ringebu kommune i etterkrigstida, så får vi også bokstavelig talt blitt med på flere reiser. Flere artikler forteller om gjøren og laden til folk som flytta ut av kommunen – både i inn- og utland. Midtdølenes sterke tilknytning til utflyttersamfunn i Nord-Norge, er godt og folkelig fortalt.
Ole Maurits blir inspirert av historiene til dei som går sin eigen veg: - Ei reise frå Fåvang, via Skåbu til Arizona
To skikkelig langlesingsaker er det gjort romslig plass til. Historia om Ringebu stavkirke og grenda ho hører til, er grundig. Artikkelen om den første fra Ringebu som utvandret til Amerika, Gulbrand Engebretsen Thulien, likeså – og begge er vanskelige å legge i fra seg før de er ferdig lest.
Da amerikanske Tamarie (37) kom til Midtdalen, var ikke Knut (82) vond å be: – Selvsagt ville jeg hjelpe
Mer eller mindre årlig har Hemgrenda med artikler fra krigens dager. Så også i denne utgaven, som forøvrig er nummer 46 i rekken. Hemgrenda har i alle år hatt en evne til å spore opp og få fortalt krigshistorien på en annen måte. I Hemgrenda i år, får et tidsvitne fortalt om hvordan krigen var opplevd for en gutt på åtte år. Leselysten etter historier fra krigens dager er nærmest umettelig, og det er viktig for bygdebøker å pleie denne leselysten. Både med tanke på dagens krig i Europa, og med tanke på at dagens ungdom skal bli minnet på at fred og demokrati ikke er en selvfølge. Her går Hemgrenda foran som et godt eksempel.