av Håkon Hermansson

Prosjektleiar, Vinstra 2046

«Vinstra 2046» har anbefalt kommunen å vedta formelle sentrumsgrenser for Vinstra som omfatter nordenden av Nedregate, og Lomoen fram til og med Peer Gynt-senteret.

Prosjektet har deltakere fra både kommuneadministrasjonen, kommunestyret, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Statens vegvesen og næringslivet. Vår oppriktige felles vurdering er at et sentrum som strekker seg på tvers av Lågen er det riktige strategiske valget for at Vinstra skal kunne bli et sterkt regionalt senter som er attraktivt for både fastboende, innflyttere og besøkende i framtida. Kommunen bør gjennom reguleringsplaner og egne investeringer legge til rette for at framtidige handelsetableringer, tjenester, møteplasser og byutviklingstiltak i størst mulig grad konsentreres innenfor de anbefalte grensene, uten at eksisterende virksomhet utenfor den formelle sentrumssonen undergraves. Anbefalingen skal opp til behandling i kommunestyret i september.

Vinstra vokste opp rundt stasjonen som i 1896 ble plassert nær brua, mellom Sødorp, Ruste og Kvikne. Den gangen lå kommuneadministrasjonen i Gamle banken nord for brua. Allerede i 1910 valgte vi en todelt sentrumsløsning da Kirka, en av datidens viktigste møteplasser, ble flytta fra Sødorp til haugen på vestsida av elva. Grunnen til at forgjengerne våre valgte å klumpe viktige institusjoner sammen rundt Sundbrua var trolig at de visste at Vinstras funksjon skulle være å knytte sammen de mange eldre bygdene i kommunen til en større helhet, og dekke mange av deres tjenestebehov. Vinstra skulle være tilgjengelig for hele kommunen.

Fra dette utgangspunktet spredte byen seg i flere etapper de neste 100 årene, sørover i Nedregata og Vestover i Lomoen. Handelen er i dag spredt over et område på ca 2,5 km fra Sødorptunet til nye E6. Nå er det på tide å sette noen grenser og si at vi ikke kan spre oss videre utover mens vi etterlater store dødsoner med tomme bygg og områder i mellom. Vi må ta utgangspunkt i der vi står nå, og snu oss rundt mot elva igjen. I framtida må vi utvikle oss østover tilbake mot elva i Lomoen, og Nordover tilbake mot bruene i Nedregate.

Mye av den gamle handelen i Nedregate har flyttet til Sødorptunet og Lomoen. Men vi ser også at det i mange gamle butikklokaler, som har blitt for små for moderne storbutikker, har dukket opp tjenester og tilbud vi ikke har hatt på Vinstra før. Disse må vi dyrke fram og ta vare på. Private initiativtakere jobber nå sammen med kommunen om å anlegge en tur- og kultursti langs Lågen fra Kåja, forbi Ysteriet og stasjonsområdet, til Sundbrua. På sikt er det et ønske om at denne stien skal følge elva videre til bade- og idrettsområdet i Eidesand. Lågen er for mange av oss det fineste naturområdet sentralt på Vinstra, men elva har i dag svake koblinger til Nedregate på grunn av jernbanelinja. En forutsetning for at vi skal få lov til å utvikle området mot elva er en kostbar planfri kryssing over dobbeltsporet ved stasjonen. Dette ville åpnet området for ny aktivitet, muliggjort utvidet pendlerparkering, og er en forutsetning for en eventuell framtidig gang- og sykkelbru over til Lomoen. Finansiering og gjennomføring av denne typen tiltak krever systematisk og langsiktig arbeid opp i mot jernbanemyndighetene for å lykkes.

Selv om det har skjedd mye positivt i Lomoen de siste årene er ikke området ferdig utviklet enda. En sentral utfordring er å gi handelsområdet en naturlig kobling mot Nedregata og boligområdene på østsida av elva. Området mellom Vinstrahallen og Gymnaset er det siste store ubebygde arealet sentralt på Vinstra som kommunen selv eier og kan disponere fritt. Området er stort nok til at vi både kan opparbeide grøntområder i forbindelse med flomsikringen av Givra, aktivitetsområder knyttet til Vinstrahallen, og regulere for offentlige tjenester, næring eller bolig – gjerne i kombinasjon. Området ligger også sentralt mellom kjøpesentrene, gymnaset og Sundbrua, og det vil derfor være mulig å legge mye av gang og sykkeltrafikken mellom solsida og Lomoen gjennom dette området – adskilt fra bilveien til Gymnaset og trafikken langs Vinstragata.

Gjennom to store verkstedsamlinger, ungdomsverksted, samarbeid med landskapsarkitekter og møter med engasjerte innbyggere har vi fått mange gode innspill til hvordan folk ønsker at Vinstra skal utvikle seg. Nå starter vi arbeidet med å utforme en felles visjon og konkretisere tiltak som må gjennomføres for å realisere den. Alle som ønsker å bidra i dette arbeidet er hjertelig velkommen til å delta.