Å ha tillit fra folket er viktig for offentlige organ. Innbyggerne skal oppleve at de blir behandla rettferdig, at saker som omhandler lokalsamfunnet behandles med ærlighet, åpenhet og redelighet, der regler er gjeldende. Offentlige avgjørelser får konsekvenser for innbyggerne, da er det viktigste likebehandling.

Det er vår plikt å informere om forhold som er kritikkverdige. Offentlige ansatte må tåle offentlig søkelys.

Det er likhet for loven. Reglene samfunnet er bygd på, gjelder for alle, uavhengig av posisjon, stilling eller tittel. Feil kan skje alle, som det blir påpekt. Det er vi enige i, men når en som skal sørge for at andre overholder reglene selv ikke gjør det, svekkes tilliten. I kommunens avdeling for plan og byggesaker gis det avslag og tillatelse, det blir sendt innspill og krav om endring og korrigering. Byggesaker er ikke alltid enkle, for folk vil gjerne bygge slik de ønsker, slik som det passer dem. Uansett, ingen får tillatelse til å gå i gang med bygging uten at saken er behandla. Når en som er saksbehandler selv bryter reglene, brytes tilliten ned. For når toppene ikke bryr seg, hvem andre trenger å bry seg? Hvordan skal en som selv har bygd uten tillatelse «ta» andre for å gjøre det samme? Kommunalsjef Nøvik tar sjølkritikk og ansvar fordi kommunen i sin godkjenning av byggesøknad ikke opplyste at en forutsetning for å bygge fordra en godkjenning fra nasjonalparkstyret. Greit nok. Men det fritar ikke avdelingsleder for ansvaret. Dette er vedkommende sitt kompetansefelt, lover og regler kan hun. Hvilket bygg dette er, størrelse, utforming, burde få lov, burde ikke få lov, tungrodde regler, eller ikke, lang saksbehandling; det er ikke kjernen i saken. Personen er heller ikke det som er viktig her, men stillingen vedkommende innehar gjør saken viktig å belyse. For det handler om å følge regler, det handler om tillit og troverdighet. Dette gir et signal om at det er fritt fram.

Lite skaper så mye konflikter og debatt som når det foreslås at eiendom endrer arealkategori. Bønder vil verne om beite, grunneiere kan ønske bygging og utvikling. Begge parter har en forventning om at alle stemmer høres, og at saken behandles på en rettskaffen måte. Da kan også en avgjørelse en i utgangspunktet ikke er enig i, være lettere å svelge. Verre er det når kommunen her svikter.

I februar fikk Nord-Fron kommune kraftig kritikk fra Innlandet revisjon og kontrollutvalg på at saksbehandler var inhabil. Det har lett for å bli slik, kan en si, i små kommuner. Ja, derfor er det særlig viktig å være varsom og oppmerksom. Vi vil ikke ha det slik! Når en person med økonomiske interesser i et areal, har vært den som har deltatt på befaring med politikere og i tillegg stått som saksansvarlig, vil dette alltid henge ved. En vil alltid kunne lure på om saken ble behandla rettferdig og riktig. Fikk politikerne all informasjon? Ble alle stemmer hørt? Ble det gjort noen form for saksbehandlingsfeil?

Dette er ikke flisespikkeri, ikke et forsøk på å henge ut noen, ei heller storm i et vannglass: Dette handler om å bidra til å bygge et samfunn på tillit og redelighet.