- Hvor skapes velferden?

Leserinnlegg

Når man følger samfunnsdebatten kan det virke som at vi har utviklet en redsel for å snakke om profitt og overskudd.

Malin Øverjordet  Foto: Privat

Meninger

Man kan lett få inntrykk av at skillelinjene i politikken går mellom fokus på mennesker og fokus på milliarder. For ikke å bli oppfattet som «kalkulatorpolitiker» må man snakke mindre om skattelettelser til næringslivet og mer om velferd og offentlige tjenester.

Men er det noe motsetningsforhold mellom gode vilkår for privat næringsliv og en velfungerende offentlig sektor?

For å kunne skape og opprettholde et bærekraftig velferdssamfunn er vi avhengige av et sterkt privat næringsliv. Det er meningsløst å snakke om varme hender i omsorgen og bemanning i skole/barnehage uten at man samtidig legger til rette for verdiskaping i privat sektor. Velferden kommer ikke av seg selv. Den må skapes.

Når man følger samfunnsdebatten kan det virke som at vi har utviklet en redsel for å snakke om profitt og overskudd. De offentlige godene vi nyter godt av i Norge finansieres nettopp av lønnsomme bedrifter som skaper verdier og produserer overskudd. Det finnes et fåtall aktører innenfor næringslivet som etterstreber å oppnå personlig vinning på bekostning av fellesskapet.

Dette må allikevel ikke bidra til en generell negativ holdning til alle dem som risikerer egne og lånte midler for å skape arbeidsplasser og trygge velferden. Dersom en bedrift skal overleve og opprettholdes må den over tid generere overskudd. Ellers vil den avvikles eller gå konkurs.

Det kommer til å bli en utfordring å finansiere velferdsstaten i fremtiden. Andelen eldre iblant oss øker og oljeeventyret synes å avta. Grunnlaget for velferden blir lagt i privat sektor. Derfor er det viktigste målet for Høyres økonomiske politikk fremover å skape og ivareta flere lønnsomme jobber i privat næringsliv. Dette for å sikre vår felles velferd. Vi må sørge for at norske bedrifter ikke har dårligere rammebetingelser enn sine utenlandske konkurrenter.  Da kommer vi heller ikke utenom å snakke om formueskatten.

Det er kun et fåtall land i Europa som fortsatt har formueskatt. Dette er en form for beskatning som tapper bedriftene for kapital også i perioder med underskudd, og som fører til at bedrifter med utenlandske eiere favoriseres i forhold til norskeide bedrifter. Formueskatten må reduseres og på sikt fases ut.

Vi må også gjøre det enklere å starte bedrifter. For å bidra til nyinvesteringer må det kunne gis skattefradrag for investeringer i oppstartsselskaper. Det må jobbes ytterligere med avbyråkratisering. Samtidig bør man se på utvidelse av sosiale ordninger for de som starter egen virksomhet. Vi må også fortsette satsingen på samferdsel og forskning.

Vi har helter i både privat sektor og offentlig tjenesteyting som gjør en formidabel jobb. Det er derimot viktig å se sammenhengen mellom varme hender i omsorgen og en sterk privat sektor. En sterk privat sektor er igjen avhengig av at bedrifter har gode rammebetingelser og går med overskudd.

Vi må slutte å skille mellom myke og harde verdier. Det er ikke noe motsetningsforhold mellom gode vilkår for privat næringsliv og en velfungerende offentlig sektor. Snarere bør vi heller snakke om et avhengighetsforhold.


- Hva gjør Sør-Fron kommune for ungdommene?

Hva gjør Sør-Fron for ungdommene, spurte Malin Øverjordet. Nå får hun svar fra kommunen.