- SKÅBU ungdomsskole – en del av framtiden

Som hytteutviklere har vi erfart betydningen av å kunne være del av en levende bygd for de som velger seg en tomt akkurat her.

Skåbu skole.  Foto: Arkivbilde

Meninger

I forbindelse med at det førstkommende tirsdag 11. desember skal tas en beslutning vedrørende mulig nedlegging av Skåbu ungdomsskole, ønsker vi å bidra med en stemme som hytteeiere på Skåbu gjennom 27 år. Da vi som familie kom til Skåbu i 1991 var det til en spesielt vakker fjellnatur, men også til en levende bygd med Krogenæs fabrikken i sentrum. I påfølgende år ble Krogenæs slått konkurs og Kampesæter hotell stengt. Færre arbeidsplasser, mindre reiselivsvirksomhet og fraflytning var med på å prege bygda og skolen gjennom årene som fulgte.

Men så snudde det på et tidspunkt. Det er ikke så lett å si akkurat når det skjedde, men det var summen av mange krefter som jobbet sammen i og utenfor bygda. Hytteutvikling i Skåbu, det nyetablerte Skåbu Fjellhotell og Skåbu skole som Norges første entreprenørskapsskole nevnes her. Håndverkstradisjoner, reiselivs- og entreprenørvirksomhet står nok en gang sentralt i bygda, og i dag erfarer vi at Skåbu igjen fremstår som en levende og engasjert bygd, med en gryende og sårbar tro på egen fremtid. Dette, sett i kombinasjon med veksten i næringslivet, virker som et feil tidspunkt til å legge ned skolen.

Som familie har vi vært heldige og fått lov til å følge prosessen tett gjennom disse årene. Som hytteutviklere har vi erfart betydningen av å kunne være del av en levende bygd for de som velger seg en tomt akkurat her. I dette inngår jordbruket og butikken, Skåbu Fjellhotell og Skåbu Oppvekst, initiativtakerne til Skåbu fjellmaraton, hundekjøringen og den nye Murudalsvegen som kobler reiselivsvirksomhet til nye destinasjoner. For å nevne noe. Ungdommene i bygda, som engasjerer seg gjennom entreprenørskapsarbeid for og med bygda er også en viktig del av bygdas fremtid.

Våren 2017 fulgte vi prosessen som foregikk der det var snakk om å legge ned Skåbu ungdomsskole. Da fikk man landet en beslutning som ga skolen mer tid, ikke minst for at de skulle få ro til å utvikle dette som entreprenørskaps skole. Det er halvannet år siden. Siden den gang har skolen etablert et solid samarbeid og utvekslingsprogram med skoler i England så vel som gode samarbeid med det lokale næringslivet, og vi har forstått det slik at flere familier har flyttet til bygda, at det nå er fullt i barnehagen, og at mye tyder på at elevantall på ungdomsskolen vil kunne øke i årene fremover. Legger man ned ungdomsskolen, legger man samtidig ned en skole som er kjent for et godt miljø, nyskapende virksomhet og over gjennomsnittet gode akademiske resultater. Har vi råd til det?