Statens vegvesen slaktes - arbeidsplasser på auksjon

Diverse medier har i det siste hatt oppslag om det tragiske som er i ferd med å skje i Oppland ved at arbeidsplasser forsvinner fra Lillehammerregionen og at Statens vegvesen rives i stykker.

Gunnar Tore Stenseng tar til motmæle mot å avvikle og legge ned regionvegkontoret for Region Øst på Lillehammer.  Foto: Tor Larsen/Arkiv

Dette har fungert i over 100 år, men nå hadde noen funnet ut at de nye fylkeskkommunen skulle stå for utførelsen sjøl, og bygge opp en egen administrasjon for dette.

Statens vegvesen sitt kontor på Lillehammer kan bli lagt ned.   Foto: Tor Larsen/ilustrasjonsfoto

Meninger

Skrevet av: Gunnar Tore Stenseng, medlem av Oppland fylkesting

Dette blir av mange forsøkt forklart med den pågående regionreformen og etableringen av Innlandet fylkeskommune, men det er i beste fall bare halve sannheten. Mange av dem som har medvirket til denne utviklinga, er nå omsider kommet på banen og krokodilletårene renner. Nå knyttes nevene i bukselommene.

Førstesida i GD den 5. januar forteller at 1000 jobber er i fare i Lillehammer. Aksel Hagen føres som sannhetsvitne, og skylder på Stortinget, Regjeringa og departementene. Dette er nok bare delvis riktig. Politikerne har ikke fulgt med, mener han. «Prosessene har gått under radaren for politikerne både lokalt og regionalt», sier Hagen. Det har han nok rett i, men ikke for alle, Aksel, ikke for alle!

Da representantskapet i Oppland AP den 11. januar 2018 skulle ta stilling til den fram-forhandla avtalen mellom Oppland og Hedmark om hvor de ulike tjenestene skulle lokaliseres, var det bl.a. en del av «pakka» at samferdsel skulle til Hamar. Jeg – og noen til – så med en gang at dette ikke var lurt, og argumenterte med at det sterke og kompetente miljøet på Lillehammer da vil splittes opp, og med regionvegkontorets plassering på Lillehammer. Og, - vi visste hva som seinere skulle komme fra Regjeringa, og at målet der var å fragmentere Statens vegvesen så mye som mulig, for å bane veg for statsråd Solvik Olsens nye hjertebarn Nye Veger.

Jeg fremma derfor i møtet slikt forslag til vedtak : «Representantskapet slutter seg til det framforhandla forslaget fra forhandlingsutvalget med slik endring: Enhet samferdsel / veg-administrasjon legges til Lillehammer.»

Til min store forbauselse fikk forslaget bare 29 av de 67 stemmene som blei avgitt, og blei dermed nedstemt. Både leder i Oppland AP, Tore Hagebakken, fylkesordføreren og flere av ordførerne i regionen stemte mot. Disse står nå fram og toer sine hender og skylder på Regjeringa, og lover kamp for arbeidsplassene i Lillehammer. Spør gjerne også ordførerne i Midtdalen, redaktør, om hva de stemte ved dette høvet, - de er også på banen og vil prøve å stoppe toget mot sør, etter at det er gått. Jeg er gjerne med på å skyte på Regjeringa, - den fortjener all den juling den kan få, men noen burde kanskje også gå litt i seg sjøl.

Neste spiker i kista kom litt lenger utpå våren, da forslaget om å avvikle det som har blitt kalt sams vegadministrasjon skulle behandles. Et samla Storting – merk det! – ba i 2017 om at samarbeidet mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene om drift og vedlikehold av fylkesvegene skulle opphøre, der fylkeskommunene bevilger midler og vedtar hva og hvor mye som skal utføres av vedlikehold og nyanlegg, og Vegvesenet står for arbeidet.

Dette har fungert godt i over 100 år, men nå hadde noen funnet ut at de nye fylkeskommunene skulle stå for utførelsen sjøl, og bygge opp en egen administrasjon for dette. En så for seg at gode medarbeidere skulle «bli med» over til fylkeskommunene, og dermed svekke etaten ytterligere. For Innlandet vil dette dreie seg om ca. 150 årsverk.

Både Vegdirektoratet, som fikk i oppdrag å utrede dette – i ettertid ! og de store entrepe-nørene konkluderte med at dette var en dårlig ide, og ikke burde gjennomføres. Det ville føre til dobbeltarbeid, nytt byråkrati, tap av kompetanse og større kostnader. De ansattes organisasjoner var også svært skeptiske. GD brukte bl.a. uttrykket slaktingen av vegvesenet som overskrift på en leder, og konkluderte med at oppsplitting av vegvesenet er fortsatt en dårlig ide. Dette var jeg naturligvis enig i, og ga klart uttrykk for dette i et innlegg i regionens aviser i forkant av at dette skulle opp som høringssak i både fylkestinget i Oppland og i fellesnemnda mellom fylkene.

Rapporten om å avvikle sams vegadministrasjon blei behandla i fylkestinget i Oppland den 12. juni i fjor. Undertegnede og Anne Lise Fredlund fremma der et felles forslag om å holde fast på dagens ordning, og avvise den oppsplittinga som var foreslått.

Forslaget vårt fikk 6 av de 37 stemmene i fylkestinget, og falt. Det samme gjentok seg i fellesnemnda dagen etter.

Vi hadde kjempa og tapt, og det er en real sak. Vi skal nok fortsette å jobbe for å beholde så mye som mulig av den kompetansen som er å finne i Statens vegvesen på Lillehammer og i Oppland. Det blir nødvendig, for nå i disse dager ser vi at sentralmakta setter i verk neste fase av spillet.

Nå skal regionmodellen avvikles, og dermed regionvegkontoret for Region Øst på Lillehammer. Våre beste allierte her er de ansattes representanter, som – for å holde oss til Aksel Hagens terminologi – har hatt radaren oppe i hele prosessen. Nå ser vi også at en del andre har slått den på, og det er bra. Men når historia om dette tragiske spillet skal skrives, skal vi nok bidra til å henge bjella på de riktige kattene.