Et medmenneske bak tastaturet

De fleste ønsker å være et godt medmenneske. Dette bør også være målet bak tastaturet.

Går det an å være et godt medmenneske også bak tastaturet? Dølen opplever også stadig oftere at kommentarer må slette, eller er i grenseland for hva en kan tillate, under saker som blir delt på Facebook.   Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Meninger

Vi lever i et fritt land. Det er lov å ha ulike meninger. Dette bidrar til mangfold i debattene, det driver samfunnet framover. Tidligere var det fra talerstolen, per brev, ved å samles rundt bordet på kaféene, eller ved å møte opp og prate ansikt til ansikt som var arenaene for å diskutere.

Nå har vi fått sosiale medier, en plattform for blant annet meningsutveksling.  Dessverre ser en at disse stedene ikke alltid fungerer optimalt, nei, kanskje langt i fra like godt, som det å møte opp og se hverandre i øynene. Å få muligheten til tilsvar, eller å avkrefte rykter, spekulasjoner eller kanskje feilaktige påstander, er ikke like enkelt på sosiale medier, som med direkte dialog.

Også under Dølens delinger på Facebook opplever vi at debatter tar et spor vi ikke ønsker. Av og til er sensur nødvendig. Svært ofte er kommentarer som skrives i grenseland; dette skjer stadig oftere. Vi har sett det i saker om asylmottak, i rovdyrdebatter, og sist i sak om stenging av G-sport på Vinstra.  Følelsene kommer til syne i begge ytterkanter. Når en faller for fristelsen, kanskje spontant og på impuls, å angripe enkeltpersoner, prate nedsettende om andre, sparke noen som ligger nede, er det umulig å ikke gå inn å moderere, be folk tenke seg om, eller å sensurere. Da tar debatten en retning vi ikke vil inn på.

For hvordan ønsker vi å framstå som mennesker? Hvordan vil vi at de tusen som ser kommentarene skal oppfatte oss?  For gjennom det som skrives, dannes det et bilde av oss som personer. Forstås rekkevidden av det som publiseres? Ville du sagt det samme ansikt til ansikt, eller framfor en forsamling på 1000 mennesker? Én ting er det vi diskuterer rundt middagsbordet, noe annet er å dele dette med omverdenen.

Ikke alt trenger å deles på sosiale medier. Av og til bør en tenke konsekvens før publisering. Ungdom bruker ikke sosiale medier som oss voksne, kanskje fordi de har mer kunnskap om hvordan dette fungerer, de vet at  plattformene ikke er rette stedet for de kraftigste salvene. Vi har noe å lære. Kanskje kan det være lurt å spørre ungdommene våre av og til, synes du det er greit at vi skriver dette? Hvilket råd vil du få?

Vi ønsker at terskelen for å ytre noe, skal være lav. Vi ønsker debatt og gode meningsutvekslinger. Engasjement er bra! Slik kan kommentarfeltet på Facebook også fungere, om vi bruker det riktig. De fleste ønsker å være et godt medmenneske. Dette bør også være målet bak tastaturet.