Kommentar:

Kommentar: Derfor har vi skrevet Rondablikksoga

Et journalistisk graveprosjekt av Dølen, i samarbeid med NRK og Senter for undersøkende journalistikk.

Redaktør og daglig leder i Dølen, Tone Sidsel Sanden. 

Meninger

Kommentar av Tone Sidsel Sanden, Redaktør og daglig leder i Dølen

En dag i oktober 2015 begynte ryktene å gå. Rondablikk høyfjellshotell hadde blitt gjort om til akuttmottak for asylsøkere. Det viste seg raskt at det var mer enn rykter. 22. oktober det året fortalte ansatte ved hotellet til Dølen om manglende informasjon; et mottak hadde blitt etablert over en helg, uten at de var forberedt. Den ferske eieren av hotellet, Ola Moe, uttalte i samme sak at han hadde måttet handle raskt.

UDI trengte oppholdssted for asylsøkerne. Det var flyktningkrise i Norge og ellers i Europa. 30 000 flyktninger kom til Norge i 2015. Vi var godt kjent med krisen. Slik sett var det ikke bemerkelsesverdig, heller mer naturlig, at det også i vårt område ble gitt husrom til dem som var på flukt.

Men på Rondablikk ble konsekvensene store.

Hva hadde skjedd? I løpet av 2014 hadde Dølen ved flere anledninger skrevet om hotellet. Ny hotellsjef var på plass, og stedet ble pussa opp. En storslått åpningsfest 30. november 2014 markerte kick off for en ny framtid, full av optimisme og ny giv for hotelldriften. Etter tunge år var jobben i gang med å snu en negativ trend.

Så, i løpet av noen uker i 2015 raknet det. Flere ansatte forlot hotellet den høsten og vinteren.

Hyttefolk og vi som bor i området kjenner til historien fra utsida. Nå tar vi dere med på innsida. Vi har gått dypere inn i denne historien, for å finne ut hva som egentlig skjedde: Dette er Rondablikksoga, en tekstdokumentar laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk og NRK.



Tida som gjorde at framtidsdrømmene for en hotellstab på Kvamsfjellet smuldra bort, har ligget som et tungt teppe over lokalsamfunnet både på fjell og i bygd. Fortsatt dras minnene fram. Det har vært vanskelig å legge de siste årene bak seg, fordi Rondablikk ligger i hjertene til oss som bor her, stedet er vår stolthet – selve motoren på Kvamsfjellet. Folk var glad i menneskene som jobba på Rondablikk, flere av dem var lokale og hadde vært der i mange år. Det ærverdige høyfjellshotellet står fjellstøtt i oss.

I august 2015 kjøpte Ola Moe hotellet av banken, som hadde stått som eier gjennom fire år. For lokalbefolkningen var Moe et nytt bekjentskap. Banken var opptatt av at Rondablikk skulle ivaretas og driftes til det beste for Kvamsfjellet. Moe eide flere hoteller og hadde erfaring i fra bransjen.

I denne dokumentaren gir vi dere et innblikk i livet på akuttmottaket. Hendelsene og opplevelsene – en arbeidshverdag, som etter hvert ble for vanskelig å håndtere for dem som jobbet der. Hvorfor ble det så mye uro? Rundt 200 asylsøkere ble kjørt milevis inn på fjellet, langt fra andre mennesker, langt fra helsetjenester og butikker. Det ble bråk. Folk i bygda leste i lokalavisen at politiet måtte rykke ut. Hvorfor ble det slik?

Trykket på UDI var stort, de rakk ikke utarbeide spesifikke krav til mottakene. Om vi skulle havne i en lignende situasjon igjen, er det mye å lære av det som skjedde i 2015. Og forutsetningen for god lærdom, er god informasjon om det vi skal lære av. Det håper vi Rondablikksoga bidrar til.

Senere ble Rondablikk rammet av en brann. Vinteren 2016 ble flere trailerlass med brakker kjørt opp til hotellområdet. Folk lurte på hva som nå skjedde på Kvamsfjellet. Brakkeriggen i det vakre fjellandskapet vakte reaksjoner. 3. januar 2017 brant hele riggen ned. Dette omtaler vi også i Rondablikksoga.

Senere får dere lese om lokalt næringsliv, ubetalte regninger og om millioninntekter. Soga forteller om forretningsmodeller- og moral. Hva sitter lokalt næringsliv igjen med?

Et historisk tilbakeblikk gjennom et stort bildegalleri med fortellingen fra starten, da Rondablikk ble bygd som turisthytte i 1933, mener vi hører med i denne soga.

Høyfjellshotellet har hatt flere hotellsjefer de siste årene, samtidig som lokalene har blitt oppgradert. Likevel inneholder historien både konkurser - og nå sist et salg fra Ola Moes selskap til en kjøper som ikke kunne gjøre opp for seg, og er siktet for underslag. Hotellet ligger igjen ute for salg.

Arbeidet med dokumentaren har vært krevende. Vi har prata med mange av de menneskene som på en eller annen måte er involvert i historien. Vi har søkt utallige innsyn, vi har henta inn store mengder dokumentasjon. Flere har stilt opp og fortalt om sine opplevelser. Mange har sterke følelser for Rondablikk. Folk har vegret seg for å stå frem.

Vi har gjentatte ganger via telefon, sms og e-post forsøkt å få Ola Moe i tale, for også å kunne fortelle hans versjon. Vi har ønsket svar på spørsmål, og vi har gitt ham alle muligheter til å imøtegå påstander og sjekke faktaopplysninger. Vi har sendt han både spørsmål, og til slutt også all tekst og alle påstander som omhandler han, med god tid til å svare. Vår samarbeidspartner NRK avtalte intervju med han om hotellene Rondablikk og Mundal, i NRKs lokaler i Oslo, som han ikke dukket opp til. Moe har unnlatt å bidra. De siste dagene har han sågar på tekstmelding til oss hevdet at han ikke aner hva vi snakker om, når vi har etterlyst svar på alt vi har oversendt til samme mailadresse vi hele tiden har kommunisert på.

Vi må bare konstatere at vi ikke har lykkes med å få Ola Moe i tale. Det er vi oppriktig lei oss for – det blir naturlig fokus på den ansvarlige eieren når spørsmålene skal besvares i et så stort journalistisk prosjekt, og vi skulle svært gjerne hatt hans side av historien. Vi vet at han internt har begrunnet opprettelsen av mottaket både med et ønske om å avhjelpe flyktningsituasjonen, og med at det innebar sårt tiltrengte inntekter til hotellet. Vi vet også at han krevde internt at flyktningene skulle behandles akkurat som alle andre gjester. Men hverken dette, eller svar på noen av de mer kritiske spørsmålene, har han altså ønsket å bidra med direkte til oss.

Pressens Vær Varsom Plakat pålegger oss at «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger». Men samme paragraf fortsetter slik: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt». Vi mener Rondablikksoga inneholder vesentlig informasjon om viktige hendelser i vårt lokalsamfunn, som ikke bør underslås selv om Ola Moe ikke ønsker å bidra.

Noen historier bør ikke gå i glemmeboka før en har oppnådd full klarhet i hva som faktisk skjedde. Dette handler ikke om at vi ikke skulle gi flyktninger bosted, men det handler om hvordan dette ble gjort, om ansatte som følte seg overkjørt, om flyktninger som følte seg isolerte, og ikke minst om en stor inntektsstrøm til et av Ola Moes selskaper, samtidig som et lokalt næringsliv ikke fikk betalt.

Dølen sitt graveprosjekt er gjort med støtte fra Fritt ord, som har som fremste formål å verne om og styrke ytringsfriheten i Norge. Fritt ord stimulerer den levende debatten og den uredde bruk av det frie ord. Landslaget for lokalaviser, gjennom prosjektet «Grave lokalt», motiverte oss og hjalp oss både i startfasen og undervegs.

I løpet av perioden fikk vi også fått med oss andre samarbeidspartnere. Senter for undersøkende journalistikk ved Universitetet i Bergen har jobbet tett sammen med oss og gitt uvurderlig hjelp. NRK Innlandet har også bidratt, der redaktør Inger Johanne Solli med sitt engasjement har tatt NRK sitt ansvar for mediemangfold på alvor. NRK sin dokumentar- og samfunnsavdeling på Marienlyst har vært en særlig viktig samarbeidspartner og bidragsyter i arbeidet. Dølen er den første lokalavisa som har jobbet så tett med NRK om et prosjekt, og kanskje kan det være starten på et samarbeid som mange lokalaviser kan få glede av senere. Vi er svært stolte for å få til dette, fordi vi mener at samarbeid om kvalitetsjournalistikk er viktig og noe som vil gavne leserne og komme lokalsamfunnet til gode.

Det ble på sosiale medium for kort tid siden hevdet at Dølen jobbet med en «drittpakke» om Rondablikk. Det er en påstand vi tar sterk avstand fra. Rondablikksoga er ikke en drittpakke. Den er skrevet med stor respekt for høyfjellshotellet og alle involverte. Bakteppet for vårt arbeide er det ansvaret vi har for å avdekke og informere om det som berører lokalmiljøet og folket som bor her. Også det som er utfordrende. Det er vår jobb å sette ord på det som er usagt. Også små steder og små bygder, fortjener at media tar tak i og undersøker de sakene som preger lokalsamfunnet.

«Dette er mange år siden. Burde ikke dette få ligge?» Vi mener at når vi blir kjent med innsiden, og ikke bare erfarer fra utsiden, er det enklere å forstå. Ved å forstå er det lettere å gå videre.

Rondablikk er en perle på Kvamsfjellet. Det er noe spesielt med Rondablikk. Det kan ingen rokke ved, og det føres videre når ny historie skal skrives.

Denne soga handler mest av alt om mennesker.

Den handler om hvordan vi tar imot dem som er på flukt, hvordan vi stiller opp når noen trenger oss. Dette må gjøres med respekt og som medmennesker. En av de ansatte ved høyfjellshotellet beskriver så sterkt hvordan en av asylsøkerne måtte trøstes: «Han gråt som et barn, og jeg kunne ikke noe annet enn å gråte sammen med ham. Jeg holdt rundt ham».

Dølen ønsker å takke dem som har stilt opp, bidratt, og fortalt sin historie.

Dersom dere har tips eller kommentarer til saken, ta gjerne kontakt med oss i Dølen.

God lesning.