Regiondirektøren i UDI etter Dølens artikkelserie: Kan noe lignende skje igjen?

Etter oppslagene om Rondablikk i Dølen og NRK Innlandet har UDI regionalt fått spørsmål om hvordan vi vil håndtere en ny ekstraordinær økning i antall asylsøkere. Vil det være like kaotisk som høsten 2015?

Rondablikk Etter oppslagene om Rondablikk i Dølen og NRK Innlandet har UDI regionalt fått spørsmål om hvordan vi vil håndtere en ny ekstraordinær økning i antall asylsøkere. Vil det være like kaotisk som høsten 2015?  Foto: Dølen/arkiv

Meninger

Svaret på det spørsmålet er at UDI har langt bedre kriseplaner, som vi øver årlig, og erfaring med å håndtere dette på en god måte. Likevel vet vi at med så få mottak og operatører som vi har i dag, vil det være utfordrende, dersom vi har behov for å opprette mange innkvarteringssteder over kort tid. Siden vi har lagt ned mange mottak, har vi også mistet mange av operatørene som har drevet mottak for oss tidligere. Behovet for plasser er langt mindre enn tidligere år, og våre økonomiske rammer tilsier at vi ikke kan ha mottaksplasser stående ubebodde. Vi bygger raskt ned og raskt opp igjen etter behov.


Vi forsøker først og fremst å etablere ordinære mottak, for å innkvartere asylsøkere som kommer til Norge, og er nå i ferd med å etablere et litt annerledes konsept med såkalte rammeavtaler med operatører som kan drifte mottak. Intensjonen med disse er blant annet at vi skal klare å få opp mottak og mottaksplasser på kortere tid enn ved de anbudsprosessene vi har hatt tidligere.

Vi har etablert ankomstsenter Østfold som har en større kapasitet enn transittsystemet har hatt tidligere, og som også kan utvides noe ved behov. Her har vi også samlet flere funksjoner. Både politiet med registreringer og helsetjeneste er til stede i dette senteret. Det er av stor betydning for at ankomster og det asylsøkeren skal igjennom skal gå raskest mulig, slik at menneskene dette gjelder kan flytte videre.

Det er selvfølgelig viktig at de da har et nytt sted å flytte til, og dermed at vi får opp flere plasser i ordinære mottak, der de bor i påvente av at asylsøknaden blir behandlet. Dersom vi ikke får opp mottaksplasser til å dekke behovet raskt nok, vil det kunne være nødvendig å ta i bruk såkalte akuttinnkvarteringer. Det må være steder som kan være klare med seng og mat på ekstremt kort tid.

Da vi ikke har så mange asylmottak å spille på som vi hadde høsten 2015, vil folk i Gudbrandsdalen kunne oppleve at det vil dukke opp asylsøkere “over natten” hvis situasjonen skulle gjenta seg. Jeg vil også understreke at høsten 2015 var en ekstraordinær situasjon. Vi har aldri opplevd noe lignende med hensyn til ankomster av asylsøkere i Norge.

Et flott minne jeg har fra 2015, er innsatsen til alle kommunene og det at mange i lokalsamfunnet stilte opp. Det var en dugnadsånd som vi heller ikke har opplevd maken til både fra statlige og kommunale etater og alle frivillige som stilte opp. Vi gjorde alle en stor innsats, jobbet mye og gjorde kort sagt så godt vi kunne. Mange fortjener mye ros for dette. Gudbrandsdalen gjorde en betydelig innsats med flere innkvarteringssteder. Selv om det kunne fremstå som kaotisk og UDI ikke strakk til på alle områder, så klarte vi å innkvartere eller altså finne et bosted for alle som kom. Dersom vi ikke hadde klart dette, kunne det kanskje blitt enda mer kaotisk.

Samtidig vil jeg si at det er beklagelig å høre om den negative erfaringen lokalsamfunnet og ansatte ved Rondablikk har hatt, og at det er en situasjon vi ikke vil en gjentagelse av.