Meninger

Samvirket Nortura - børs eller katedral

Mathias Kjæstad: - En produsent-eid bedrift som NORTURA står også overfor krav fra sine eiere.

Mathias Kjæstad fra Kvam savner en strategi som innebærer at lokale anlegg og  lokale arbeidsplasser som NORTURA Otta opprettholdes. 

Meninger

I landbrukspolitisk sammenheng har produsentsamvirket NORTURA en viktig rolle. NORTURA skal bidra til å regulere markedet slik at bøndene får den prisen de skal ha. 

Samtidig skal NORTURA bidra til at forbrukerne får tilgang til nok slakterivarer hele året til rimeligst mulig pris. Det følger av landbruksavtalens målsettinger at NORTURA som et produsent-eid foretak også skal  bidra til at andre vesentlige mål i landbrukspolitikken oppfylles.

Samfunnets krav til rimelig og god mat forutsetter effektiv drift og rasjonell produksjon både hos den som produserer maten og hos den som videreforedler og omsetter matvarene. Som markedsleder er dette en viktig oppgave for NORTURA .

En produsent-eid bedrift som NORTURA  står også overfor krav fra sine eiere. Eierne krever leveringssikkerhet for sine varer og best mulig pris for slakt og andre varer som omsettes gjennom samvirkebedriften.

For å oppfylle samfunnets krav om rimelige matvarer og eiernes krav om  best mulig pris på sine produkter ,må NORTURA tilpasse sin drift på en måte som gir best mulig effektivitet og lønnsomhet. NORTURA må ha en bedriftsøkonomisk tilnærming for sin virksomhet og ha klare økonomiske mål der “kapitalen  “ styrer.

Landbruksnæringen mottar betydelig støtte fra det norske samfunn både i form av direkte økonomisk støtte og gjennom tiltak som skjermer norsk matproduksjon. Det har hittil vært politisk enighet om å bevare norsk landbruk for å ivareta viktige oppgaver for storsamfunnet. Det er en klar politisk målsetting å  opprettholde en viss grad av selvforsyning av norsk mat og å opprettholde en god matberedskap for norske borgere.

Som grunnlag for samfunnets støtte til norsk landbruk ligger også at landbruket ivaretar viktige samfunnsoppgaver i distriktspolitisk sammenheng. Landbruket sysselsetter mange årsverk i distrikter med lite tilgang til annet arbeid. Landbruket utnytter lokale ressurser på en måte som gir store ringvirkninger for sysselsettingen i andre næringer. Dess større del av  landbruks-produksjonen videreforedles lokalt, dess større ringvirkninger har landbruket for sysselsettingen i andre næringer og dess viktigere blir landbruket for bosettingen i distriktene.

 Distriktslandbruket er viktig for å skape arbeidsplasser og opprettholde bosettingen i bygdene, for miljøet ,og for å ta vare på kulturlandskapet og norsk natur.

 Dette er forutsetninger som ligger til grunn for samfunnets vilje til å støtte landbruket. I tilfelle landbruket ikke oppfyller sine samfunnsmessige oppgaver med å bidra til arbeidsplasser og spredt bosetting i distriktene , eller gi positive bidrag i forhold til natur og miljø, vil samfunnets politiske vilje til å støtte opp om landbruksnæringen avta.

Bøndenes organisasjon NORTURA er en del av dette systemet. Derfor kan en strukturell utvikling i NORTURA som ikke bidrar til at vesentlige distriktspolitiske mål i landbrukspolitikken oppfylles , få store negative konsekvenser for landbruket på lengre sikt ved at den politiske viljen til å støtte landbruksnæringen avtar eller blir borte. Det er hverken NORTURA`s medlemmer eller samfunnet tjent med.

Det er lett å se at en samvikebedrift som NORTURA i denne sammenheng kommer i vanskelig  situasjon. Bedriften skal både tilpasse seg økonomiske krav om rasjonell og effektiv drift, og samtidig oppfylle mer ideelle mål som samfunnet setter. Notura kommer lett i en situasjon der de må opptre både som  “børs “ og “katedral” der økonomiske mål står mot samfunnsansvar.

Ensidig fokus på rasjonalisering og effektivisering til større og færre anlegg løser derfor bare en del av samvirkeforetakets oppgaver. Dersom nedlegging av anlegg i distriktene fører til frafall av medlemmer ,og samtidig reduserer samfunnets politiske vilje til å støtte opp om norsk landbruk, tjener dette neppe landbruksnæringen og NORTURA på sikt . Et samvirkeforetak med liten oppslutning  kan neppe oppfylle hverken eiernes krav  eller styrke samfunnets politiske vilje til å støtte opp om landbruksnæringen.

 Erik Kjøs trakk opp følgende strategiske plan for slakteribedriftens struktur i sin tid som direktør for daværende HED-OPP for over 30 år siden. "  HED-OPP må være i stand til å møte krav til effektivisering og rasjonell drift, samtidig som man tar hensyn til arbeidsplasser og virksomhet i distriktene".  jfr tidligere bondelagsleder Bjørn Iversens innlegg i GD den 13.12.19.

Dette synes å være en klok strategi , også i dagens situasjon. Det virker som NORTURAS ledelse i for liten grad har lagt vekt på de distriktspolitiske konsekvensene ved å legge ned NORTURA Otta, et anlegg som i tillegg viser gode driftsøkonomiske resultat for foretaket.

For slakterisamvirket NORTURA bør førstehånds-omsetningen av slakt ha førsteprioritet. Det er viktig at NORTURA`s ledelse snarest finner tilbake til en strategi som innebærer at lokale anlegg og  lokale arbeidsplasser som NORTURA Otta opprettholdes. Det er viktig for næringens politiske omdømme. Det er viktig for den enkelte bonde.

Mathias Kjæstad, Kvam