Skadeflom i vår – ei varslet og villet katastrofe

«Vi har et byråkrati som får lov til å leke seg med folk i Gudbrandsdalen, med folks liv og levnet»

Gunnar Tore Stenseng.  Foto: Tor Larsen

Meninger

Det skriver fylkespolitiker Erik S. Winther i et innlegg i GD.

Winthers anliggende er sjølsagt faren for en storflom i både Laugen og sideelver, en fare som øker for hver dag som går med kaldt vær og ingen smelting. Hans metafor om byråkratiet er like sjølsagt en henvisning til skrivebordssliterne i NVE og hos Fylkesmannen, som i mange år har gitt avslag på å ta ut de enorme grusmassene som vannet legger etter seg. Både ordførerne i dalen og vanlig folk med praktisk vett påpeker gang på gang at dette er nødvendig, og at det vil kunne hindre de verste skadene, spare samfunnet for millioner og gjøre frustrasjonen litt mindre for folk som tar sitt levebrød langs vassdraget. Motargumentene fra byråkratene er hensynet til fiskens gyteplasser og at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at uttak av grus vil virke.

Det første går det an å ha en faglig diskusjon om, - det er ei prioritering av hva som er viktigst, fisk eller folk. Det andre er uttrykk for rein dumskap, der byråkratene røper at de ikke har skjønt det som folk i dalførene har observert hvert år: Tar du ut grus og sand fra elva og særlig elvedeltaene, blir det mer plass til vannet som får strømme fritt. Dyrka mark og folks verdier blir spart.

At byråkrater får leke seg med folks liv og levnet er forresten ikke noe nytt. Det har de fått lov til i årevis når det gjelder rovviltforvaltninga, mens de vi har valgt til å styre, har tatt bind for øynene og stukket fingrene i ørene for å slippe unna ansvaret.

Men så skulle vi ha et system der noen med myndighet skal kunne overstyre dumskapen, skjære gjennom når tøvet tar overhånd. En slik instans er Fylkesmannen. «Hva har vi statsråder og fylkesmenn for?» spør Erik S. Winther retorisk. Vi kunne legge til – stortingspolitikere. Men som min gode venn Erik S. skriver; de gjemmer seg bak byråkratene, sitter stille i en krok.

Jeg var blant dem som hadde forventninger til Knut Storberget som fylkesmann i Innlandet. Han har en bakgrunn som burde tilsi både forståelse for folks bekymringer og handlekraft. Det har blitt en gedigen skuffelse, også fylkesmannen toer sine hender og gjemmer seg bak byråkratene sine.

Vi som har levd et langt liv i politikken i Oppland tar oss i å savne en Knut Korsæth på sitt beste, en leder som kunne skjære gjennom når det var nødvendig.

Men, - hadde det vært noe tak i ordførerne i Midt-dalen, hadde de gitt F i både fylkesmannen og NVE, rekvirert gravemaskiner og lastebiler for lengst og rydda plass for vannet. Det ville ganske sikkert ha spart både bekymringer og store verdier, sjøl om det hadde blitt noen færre stjerner i boka.