Strålmyra og fjellhotell

Det har den siste tiden vært skrevet leserinnlegg der flere har ytret sine meninger om Strålmyra og «Dronningsetra».

Bjørn Roar Løkken   Foto: Guro Vollen

Meninger

Når man leser innleggene får man en oppfatning av hver enkelt skribent sitt faglige ståsted. Her viser det seg at avstandene kan være store, og det vanskeliggjør en saklig og god debatt.

I mangel på kunnskap om sakens kjerne, som er naturen og dens viktighet og sårbarhet, velger enkelte å latterliggjøre ornitologer og biologer og vi som står opp for å verne om de siste rester av intakt natur i Norge.

Jeg vil ikke debattere med disse da avstanden på vårt faglige ståsted er for stor og vil føre ingensteds hen. Men jeg vil påpeke at det meste av det som er påstått i disse innleggene skyldes grunnleggende mangel på kunnskap. Jeg vil bevisst ikke bruke navn for ikke å fordumme noen, da det er lov å ta feil.

Fjellhotell er et ord det reageres kraftig på, men er mer riktig enn seter. Ordet seter betyr der det holdes husdyr på sommeren grunnet beite, støl er der dyrene ble melket også senere kalt seter.

"Ordet hytte kommer fra lavtysk og betyr lite/fattigslig hus, med en prislapp på nærmere 10 mill. er det vel ikke det"

Ordet hytte kommer fra lavtysk og betyr lite/fattigslig hus, med en prislapp på nærmere 10 mill. er det vel ikke det. Hotell derimot kommer fra fransk som betyr et hus/etablisiment som tilbyr losji, som regel i begrenset tid mot betaling. Og det er nettopp hva dette var tenkt som, derfor bruker jeg ordet ubemannet fjellhotell, da det er det nærmeste vi kommer sannheten.

Når det gjelder ornitologer, zoologer, biologer, entomologer med flere, er det takket være disse at vi i dag har kunnskap om alt levende som finnes og hvor forskjellige arter holder til og hvordan de lever. Det er de siste hundre år nedlagt titusenvis med timer med frivillig registreringsarbeid som har blitt grunnlaget for det vi i dag kaller Artskart. Dette er opplysninger som blir brukt som grunnleggende kunnskap av både fylkesmenn og miljødepartement fordi det er faktaopplysninger.

Enkelte kommer med «kunnskap» som ikke finnes, som hvor mange ryggsekkturister som ville bruke fjellhotellet og tilhørende stiger og at det etter elgjaktstart knapt finnes en turist.

Videre blir det påstått at elgen hadde fortsatt å bruke området og sine gamle trekkruter selv om prosjektet hadde blitt bygget. Hvilken kompetanse/erfaring har denne skribenten for å påstå dette?

Samme person kan også fortelle Dølens lesere at Sikkilsdalseter åpner omkring 20. juni. Dette er det eneste jeg kan finne i hans leserinnlegg som er sannferdig, hva nå det har med saken å gjøre.

Men så påstår han at den 20. juni er hekkesesongen for områdets fugler over.

Alle disse påstandene er tanker og fri fantasi, men viser godt skribentens faglige ståsted.

En karakterfugl i Skåbufjella er rypa, en fugl som stort sett alle som lever i Skåbu kjenner til, og som legger sine 8-12 egg rundt månedskifte mai/ juni, og med rugetid på 21 døgn, så klekkes disse hvert år ca 1. juli. Omlagte kull så sent som 10. august. Tranen legger sine 2 (1) egg ca 1. mai og ungene er flygedyktige i august. Sjøorre legger sine egg i overgang juni- juli, og klekkes rundt 1. august. Dette er bare for å nevne noen, kan også nevne spurvefuglene som ofte har 2 (3) kull.

Hekkesesongen starter i apr/mai og varer ut august. Hele denne perioden vil man finne hekkende fugler i forskjellige miljøer og stadier.

Jeg kan også si litt om landskapet rundt Strålvatnet, i Heidal også kalt Veslevatnet.

Myrområdet, som er et stort komplekst område, strekker seg fra Griningsdalen og forbi Strålvatnet og ned til der elva Stråla renner ut i Flekka. Dette omtalte sammenhengende området har mange små myrer som av de lokale har fått mange lokale navn, men for enkelthetens skyld har vi valgt å kalle dette området rundt Strålvatnet for Strålmyra.

I et leserinnlegg påpekes det at vi har tilsvarende myrer innover hele fjellområdet, som ofte blir kalt Jotunheimens forgård. At vi har store myrområder medfører en viss riktighet, men vi har mange forskjellige myr typer som: Rikmyr, fattigmyr, topogenmyr, jordvassmyr, soligenmyr, nedbørsmyr, kalkmyr, høymyr og palsmyr for å nevne noen. Mange av disse finnes i det omtalte området og alle disse har et forskjellig plante-, dyre- og fugleliv. Og det er her det faglige ståsted er så sprikende at man ikke kan starte en diskusjon, men heller prøve å komme med konstruktiv informasjon.


Dronningsetra ved Strålvatnet er utsatt for skremselspropaganda

Skremselspropaganda om bygging av fjellhotell og masseturisme overskygger fakta og realiteter



Gudbrandsdal slakteri: - Kan være god regional indremedisinsk terapi, men det er en risikabel øvelse

- Dersom Gudbrandsdal Slakteri hadde vært et samvirkeinitiativ basert på råvare kapital hadde jeg støtta helhjertet opp om det.