- På tide å spille på lag med barn og unge

Vi kan ikke risikere noe når det gjelder de yngste. 

Redaktør og daglig leder i Dølen, Tone Sidsel Sanden.  Foto: Privat

Meninger

Det har gått snart ett år sida koronaen slo inn over oss. Samtidig som alt ble avlyst, enten det var reiser, arrangement, bursdager, konserter eller festivaler, tydde alle til hjemmet, inn bak husets fire vegger. Alt handla om å ikke møtes. Det var unntakstilstand. Men unntakstilstanden ble raskt «den nye normalen». I mitt hjem, der tre barn spenner i alder fra over 20 og ned til midten av tenårene, var innstillinga at her gjaldt det å følge retningslinjene og stole på fagfolk. Slik var det i de fleste hjem.

Treninger ble avlyst. Turneringer likeså. Ungdomsklubb ble stengt. Skolen stengte. Skoleturer ble kansellert. Ingen fikk ha besøk, ingen fikk dra på besøk. Det var slik det måtte være.

Men snart har det gått et helt år.

For min generasjon og eldre generasjoner har det vært krevende. Men sammenligna med de unge som er i en sårbar alder, og som skal ut og smake på livet, har de måttet ofre mye mer. Og de er «glemt» i mange debatter og diskusjoner.

Jeg har tenkt på dem som nå går glipp av å lage seg mange gode minner. De siste ukene har tanken gått over til en sterk bekymring. Hva vil dette gjøre med den oppvoksende generasjon på sikt? I et helt år har de yngste ikke hatt noe å glede seg til, ikke møtt venner som før, ikke fått gitt hverandre klemmer; de har jo holdt minst en meters avstand.

Ikke har de trent med laget, ikke drevet aktivitet med andre. I ei tid der venner betyr alt, der samhandling med andre på egen alder former dem som mennesker, har de heller blitt satt tilbake i mammas armkrok. De har stort sett ikke vært en del av noe annet fellesskap enn familien. Jeg har vært glad for å ha mer tid med alle barna mine. Men jeg vet at det ikke er der de burde være mest akkurat nå.

Hvor mye har barn og unge mista? Vil det prege dem i framtida?

Jeg har latt meg imponere over dem. Alt de har sett passere, alt som ikke ble noe av, enten det har vært cuper, kor- og korpsøvelser, turer, juleball, klassetreff, russetid og bursdager – ja, de har jammen bidratt til dugnaden på en beundringsverdig måte. Studenter har fått snudd tilværelsen opp ned. I stedet for å nyte studentlivet og alt det bringer med seg, har de sittet usedvanlig mye hjemme for seg selv, eller hos mor og far foran skjermen. Kanskje er det noen som også har fått hele skolegangen ødelagt.

Det har vært mye mindre samhandling med andre. Og vi vet miljø former oss som mennesker.

Skolehverdagen har vært krevende, en tenåring som vil UT, har måttet være inne i et unormalt overfylt hjem. Når skole, foreldre, søsken har vært uutholdelige, har de ikke kunnes søke tilflukt hos venner. Det finnes barn som ikke har det godt hjemme, de har ikke hatt en venns armkrok å søke trøst i.

Derfor har det aldri vært viktigere å prioritere barn og ungdom, åpne aktiviteter og få de ut på trening igjen som nå.

Norges Håndballforbund kommer med bekymringsmelding, de frykter frafall blant barn og unge. De frykter de langsiktige konsekvensene av nedstengte aktiviteter. I en undersøkelse publisert onsdag, utført av Norges fotballforbund, sier 70 prosent av de spurte at de frykter at barn og unge faller fra, dersom aktiviteten utsettes ytterligere. Det er norske fotballklubber som har besvart undersøkelsen.

En ungdom som slutter, enten det er i korps, kor, eller idrett, vil mest sannsynlig ikke komme igjen.

Haller og idrettsanlegg er stengt, fellestreninger er avlyst, men kjøpesentre er åpne, flytrafikken går som normalt, og utenlandske arbeidstakere vender hjem fra juleferie og drar ut i det ganske land. For næringsliv handel og økonomi er dette selvsagt viktig. Men hva sprer mest smitte nå?

I vårt eget lokalmiljø roper trenere varsko, de bekymrer seg over de tapte møteplassene. Likevel skal idrettshallen brukes til vaksinering i månedene framover, i stedet for å huse treningsglade barn og unge som kan leke og trene sammen i vinterhalvåret. Vi vet at hallen er fullbooka hver eneste kveld.

Jeg mener det burde vært gjort vurderinger i forkant av denne avgjørelsen, der en så på hvilken gruppe i samfunnet det ville gå ut over: Barn og unge, som så sårt trenger å komme i aktivitet med andre. Dialogen med lag og trenere burde kommet i forkant, slik at en kunne fått råd og synspunkt på en slik løsning.

I kommunen står det ledige lokaler, som Ruste bygdahus, bygdahuset i Kvam og Sulheim, som kanskje kunne vært brukt? Måtte en betale leie, ville dette kommet bygdene til gode, som har tapt verdifulle leieinntekter et helt år. For har vi råd til å la barn og unge igjen måtte sette aktiviteter på vent?

Åpnes det for innendørs aktiviteter, mener jeg kommunen bør vurdere å flytte vaksinering til et annet velegnet sted.

Vi kan ikke la barn og unge bli mer ensomme, mer isolert og alene. Vi kan ikke risikere noe når det gjelder de yngste.

For tida kommer som kjent ikke tilbake.


Rigger Vinstrahallen for 20 til 30 vaksineringer per time

Slik blir rutinene for massevaksineringen i Vinstrahallen.