Om Ap mener alvor med distriktspolitikken sin, må Fron orientere helsesamarbeidet nordover

Atle Bråtet fra Sel mener det er faktafeil i saksutredninga og arbeidsutvalgets konklusjon, når det gjelder framtida til Fronsvakta:

  Foto: Maria K. Kleiven/Vigga

Meninger

Flertallet i kommunestyret i Nord-Fron, anført av AP, vedtok nylig en bredere utredning om Fronsvakta sin eksistens. Jeg skal ikke foregripe resultatet av en bredere utredning.Men det er rimelig å anta at den ikke gir flere leger som kan gå legevakt, ei heller en redusert vaktbelastning. Om Fronsvakta avvikles, har flertallet bedt Lillehammer klargjøre for å overta legevakten i sin helhet.

Dette er stikk motsatt av hva Nord-Fron Ap foreslo i opposisjon. Det undrer meg at Støstad, som ordfører i Nord-Fron og stortingskandidat for Innlandet Ap signaliserer at de går for et samarbeid sørover. Det vil være den største bidragsyteren til å svekke og fjerne sårt tiltrengte kompetansearbeidsplasser i distriktet vårt. Arbeidsplasser og tjenester innbyggere i Fron og Gudbrandsdalen er avhengig av. Det er en direkte distriktsfiendtlig politikk jeg ikke trodde Ap ønsket å være bekjent av.

Samhandlingsreformen krever kommunesamarbeid for å møte befolkningens krav på robuste, kompetente og gode tjenester. Samarbeid motvirker også fragmentering og sentralisering av både spesialisthelsetjenester og kommunale helsetjenester.

Saksutredningen og arbeidsutvalgets konklusjon om Fronsvakta sin fremtid har flere faktafeil som bør belyses.

1. «Ved å tilknytte oss Nord-Gudbrandsdal legevakt vil reisetiden til legevakten for de fleste pasienter øke i forhold til i dag". Om Fronsvakta avvikles/på natterstid, er dette feil. Tvert om, majoriteten av Nord-Fron sin befolkning vil ved å tilknytte seg Nord-Gudbrandsdalen få maks 30 minutter til legevakt (unntatt Skåbu). Kvamverene vil slippe unna med 20 minutter til legevakt, mot vel 1 time til Lillehammer. En god del av befolkningen i Sør-Fron vil også få kortere reisetid enn til Lillehammer.

2. «Ut fra den akuttmedisinske kjeden: legevakt - AMK- sykehus, er det formålstjenlig å tenke pasientstrømmen i sørgående retning". Legevakten er en viktig del av den akuttmedisinske kjeden. Men legevakten er aldri til hinder for at akutt syke og skadde pasienter kommer raskest mulig til endelig behandling. Med andre ord, i de tilfeller det er nødvendig, skal man ikke «oppom» på Otta og så sørover til sykehus. Legevakt og ambulansetjenesten har god kompetanse og solide kommunikasjonsløsninger. Dette styrker evnen til prioriteringer, råd og tiltak for å få pasienten til rett destinasjon til rett tid med rett transport.

En rapport fra Værnesregionen legevakt (1) viste at kun 14% av legevaktskonsultasjonene resulterte i sykehusinnleggelse. Nesten 9/10 pasienter behøvde ikke sykehusinnleggelse. Med andre ord behandles de fleste lokalt på legevakt. Rapporten peker også på at en ytterligere andel innleggelser kunne vært unngått om det hadde vært tilstrekkelig kapasitet på kommunale akutte døgnplasser eller observasjonsmulighet ved legevakten for å nevne noe.

Om Fronskommunene orienterer seg nordover vil 8 kommuner samarbeide om et stabilt og faglig godt lokalmedisinsk senter, med legevakt, så nært folk som mulig. En slik løsning kan gi kommunene økonomi til å etablere en fremtidsrettet og innovativ legevaktsbil i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Det styrker også grunnlaget og dermed innbyggere sine muligheter til desentralisert tilbud innen billeddiagnostikk som kan kompletteres med CT (computertomografi), intermediære plasser, brukerstyrte senger innen psykisk helse, dialyse og andre ambulerende spesialisthelsetjenester som kreftbehandling, barnepoliklinikk, hematologi mm.

(1) Tidsskriftet: https://tinyurl.com/y5kok26n