Kommunalt eierskap og privat eiendomsutvikling: - Reiser mange prinsipielle spørsmål

Kommunalt eierskap og privat eiendomsutvikling.

Mathias Kjæstad mener det er en del prinsipielle spørsmål rundt kommunens planlagte kjøp av akjer i Tinde-gruppen.  Foto: Tor Larsen

Meninger

Når kommuner går inn som medeiere i private selskap med kommersielle formål reiser dette mange prinsipielle spørsmål for kommunene, både av økonomisk, politisk/strategisk og praktisk karakter.

Tinde – gruppen er en stor og viktig næringsaktør som har utviklet seg til å bli en hjørnesteinsbedrift for næringslivet i Midt-Gudbrandsdal. Selskapet har lagt en utviklingsstrategi som innebærer at bedriftens eiendomsportefølje nå skal skilles ut i et eget eiendomsselskap der kjøp av Talgø-bygget på Vinstra også inngår i planene. De tre midtdalskommunene har fått invitasjon til å bli med som minoritetseiere i eiendomsselskapet med inntil 9 mill, maks 10% , av en total aksjekapital på 90 mill. Nord -Fron kommune har gjort en grundig utredelse før saken kommer til politisk behandling. Administrasjonen foreslår at kommunen går inn med inntil 3,5 mill , ca 3,8% ,i aksjekapital i eiendomsselskapet.

Det reiser for det første spørsmål om Nord-Fron kommune er i en økonomisk stilling som gjør det forsvarlig å binde opp kapital i private eiendomsselskap. For kommunen er dette en langsiktig investering som binder kapital i lang tid framover, og kan ikke sees på som en finansiell plassering av ledig kapital over kort tid. Spørsmålet blir da om dette er rett bruk av kommunale midler når kommunen også står framfor store oppgaver på andre områder. Bruk av kommunens disposisjonsfond til kjøp av aksjer i et privat eiendomsselskap svekker kommunens økonomiske handlefrihet, og kan gå på bekostning av andre nødvendige investeringstiltak.

Det kan også reises motforestillinger mot å gå inn som 3,5% - eier i et privat eiendomsselskap der majoritetseier sitter med 90 % av aksjene. Samtidig vil den private hovedeier i eiendomsselskapet også være hovedeier i selskapene som står som leietaker av det meste av eiendomsmassen som eiendomsselskapet disponerer. Dette skaper usikkerhet om rollefordeling og interessekonflikter i forholdet. Som minoritetseier har kommunen liten innflytelse på selskapets drift og strategiske utvikling. Det vil også gjøre seg gjeldende ved vurdering av materielle verdier som hovedeier eventuelt skal inn med ved etablering av selskapet.

Det kan lett oppstå interessekonflikter mellom en kommersiell aktør som Tinde og mer ideelle samfunnsmessige interesser som kommunen skal ivareta. Tinde er en stor aktør innen bolig- og fritidsutvikling. Det er ikke bra at det kan skapes usikkerhet om kommunens upartiske rolle i tilknytning til behandling av eventuelle byggesaker/plansaker som Tinde, der kommunens samarbeidspartner i eiendomsselskapet er hovedeier, fremmer for Nord-Fron kommune.

Det er positivt for kommunen at en bedrift som Tinde ønsker å bidra til utvikling i regionen ved å etablere et selskap for eiendomsutvikling, og kommunen bør legge til rette for dette. Kommunen bør kanskje finne andre måter enn eierskap å støtte opp om tiltaket på, for eksempel ved å gi etableringsstøtte i en omstillingsfase.

Det er ikke kritikkverdig at en kommune bruker offentlige midler til å støtte opp om etablering av nye arbeidsplasser, men da må det ligge klare samfunnsnyttige formål bak investeringen. Midt-Gudbrandsdal Næringsutvikling AS skal ha klare kommersielle formål. Det ville ikke tjene selskapet om kommunens eierskap og samfunnsmessige formål skulle bli til hinder for selskapets kommersielle drift og utvikling.