Bygdeskolen er en viktig brikke i et lite lokalsamfunn, mener Oppland Bygdeungdomslag

Hva skal til for å forhindre fraflytting og gjøre distriktene ettertraktet, spør Oppland Bygdungdomslag.

Skåbu skole er et eksempel på en bygdeskole. 

Meninger

Norge er i dag preget av en sterk sentralisering. Mange er tiltrukket av en urban livsstil og alt det kan tilby. Dette skaper problemer for distriktene, da fraflytting ofte blir resultatet. Færre innbyggere i bygdene har flere steder ført til at kommunene sliter økonomisk og demografien går feil vei. Dette fører igjen til mindre levende bygder. Vi må alle spørre oss selv: hva skal til for å forhindre fraflytting og gjøre distriktene ettertraktet? Hvordan kan vi holde liv i hele landet?

Vi ser at det er mange brikker i et stort puslespill som må til for at distriktene, med de mange små bygdene og tettstedene, skal kunne konkurrere med byene. Håpet er selvsagt at bygdene fortsatt skal kunne tilby alt som må til for at de skal være attraktive bosteder, og at vi også i fremtiden får se levende bygder over hele landet. For at dette skal bli realiteten må det til noen svært viktige brikker, og en av disse er bygdeskolen – selve grunnmuren for et lite lokalsamfunn!

I et forsøk på å spare penger ser man ofte at det blir gjort kutt i skolene, og med dette blir også mange bygdeskoler lagt ned. Når det blir færre barn er det naturlig å tenke slik, men det er ikke en løsning på problemet, og kan heller gjøre vondt verre! Skolen blir kun sett på som en utgift. Vi mener at man heller burde se på hvilke samfunnsverdier bygdeskolene har. En bygdeskole er arbeidsplasser og et samlingspunkt for folk. Det er stedet hvor det skapes tilknytning og samhold. Her skapes sosiale relasjoner, aktivitet og trygghet- det skaper en levende bygd!

For hva er en bygd uten skole? Hvorfor skal en barnefamilie flytte ut til bygda, om det ikke er skole der? Bygdeskolen er ikke bare viktig for de som allerede bor i bygda, den kan også være den avgjørende faktoren for nye innflyttere. Nærhet til skole er for mange den avgjørende faktoren for at de kommer flyttende eller ikke. Skolen blir derfor viktig for å minske fraflytting og øke sjansen for tilflytting.

Heidal, ei lita bygd i Gudbrandsdalen. Ei bygd med rundt 1500 innbyggere, med to matbutikker og en bensinstasjon, vakre fjell på alle kanter, elva Sjoa som renner gjennom bygda, og ikke minst en nyoppusset og moderne bygdeskole. Allerede i 2014 kom forslaget om å legge ned ungdomstrinnet på Heidal Skole. Dette vekket et engasjement vi aldri hadde sett maken til i bygda. Hele skolen ble bevart den gangen. I 2020 kom forslaget igjen, kommunedirektøren ville legge ned ungdomstrinnet i et forsøk på å spare penger, og det store engasjementet viste seg fram igjen. Heldigvis skjedde ikke dette denne gangen heller.

For et lite tettsted med 1500 innbyggere er en skole hjertet i bygda. Det er der aktivitet og felleskap skapes. Det er arbeidsplasser og en trygg arena. Bygdeskolen er med andre ord ekstremt viktig for det lille lokalsamfunnet den tilhører, og dette kommer til uttrykk gjennom det store engasjementet rundt saken. Heidal er med andre ord et viktig og relevant eksempel som viser hvor viktig bygdeskolen er for det lille lokalsamfunnet!

Viktigheten av bygdeskolen kan ikke måles i tall, den må bli sett på utfra et større bilde. Vi mener bygdeskolene må til for å holde liv i bygdene. De er essensielle for at et lite samfunn skal ha grobunn og sjanse til å overleve. Bygdeskolen er så mye mer enn bare en skole, den er selve hjertet i bygda! For en bygdeskole er ikke BARE en skole, den er fullstendig avgjørende for framtiden i ei bygd. Vi må alle sørge for at bygdeskolene overlever så lenge som mulig, på den måten kan vi kanskje klare å snu dagens urbane trend!

Årsmøtet Oppland Bygdeungdomslag