Drømmen om Nord-Fron – drømmer om å flytte, men jobb er utfordringen

Pandemien vi fremdeles står midt oppi har gitt oss flere lærdommer. En av dem er at ikke alle trenger å reise på kontoret hver dag for å få jobben gjort.

Vinstra sentrumsområde.  Foto: Tor Larsen

Meninger

Det har blåst liv i en livslang personlig drøm – å kunne forlate storbyens hektiske hverdag til fordel for et liv i Vinstra.

Jeg har røtter i Vinstra fra langt tilbake i tid, men er selv født og oppvokst i Oslo. Som voksen har jeg blitt en av dem som sprinter gjennom dager, uker, måneder og år, som i et klassisk hamsterhjul. Savnet etter en roligere tilværelse, større tilhørighet og umiddelbar nærhet til naturen følger meg som en skygge hvor enn jeg går. Helge- og ferieturene til hytta ved Gålåvatnet gir etterlengtede pusterom, men det metter aldri behovet, og så snart jeg er tilbake i byen, lengter jeg tilbake. Jeg drømmer om å flytte, men som for mange andre, er jobb den største utfordringen.

Samtidig har digitaliseringen gjort at mange kan jobbe godt og effektivt hjemmefra, såkalt fjernarbeid. Pandemien har fungert som et omfattende og verdensomspennende forskningsprosjekt som har vist oss nettopp dette. Jeg, som lever av å skrive som innholdsprodusent, trenger i utgangspunktet ikke møte på et kontor hver dag for å komme i mål med arbeidsoppgavene. Tvert om opplever jeg å arbeide mer effektivt i eget hjem.

Stadig flere selskaper satser utelukkende på fjernarbeid. I stedet for å møtes fysisk, foregår møter og samarbeid gjennom digitale flater. Gründerselskaper som Eiendomsmegler for deg er et godt eksempel, med ansatte som samarbeider tett fra ulike deler av landet.

Selv har jeg foreløpig ikke lykkes med å finne en arbeidsplass hvor jeg kan jobbe hjemmefra på permanent basis. Men letingen fortsetter, og så fort jeg har funnet en fleksibel arbeidsløsning, starter prosessen med flytting til Nord-Fron. Alternativt vurderer jeg å starte opp et selskap selv, for å gi både meg selv og andre muligheten til å arbeide fra der det passer oss aller best.

Nils Pettersen