- Er vi flinke til å prate om fordelene med å bo i Bygde-Norge?

Hvordan kan vi skifte briller å se hvilke behov en ny bosetter har, og hva vi tar for gitt.
Meninger

Det starter vel med oss selv, vi regulerer alle regler og planer etter de behov vi ser for oss selv, uten å reflektere over hva som er det viktige for en som vil komme og bosette seg i bygda.

Tilrettelegging går mye på regler for bygging som i dag er tilpasset oss som bor her, med en rekke begrensninger som kan endres uten kostnader for å tilpasses de som vil flytte til bygda. Har vi ikke den viljen, men sitter og bare verner om slik vi har det, vil vi være vår egen bremsekloss.

For de som ønsker å flytte til oss handler det ofte om natur, frihet til en bedre oppvekst for barna, romsligere boforhold, eierskap til egen bolig til en overkommelig pris, gode skoler til barna, aktiviteter til barna, tilgang på hjelpemidler som nettilgang, og god hjelp til å utvikle seg i egen bedrift, eller søke jobb i bedrifter som allerede ligger her innenfor en times avstand.(Jmf.i Oslo)

Så får vi tenke over, har vi tilrettelagt? Er vi nok utadvendte i å fortelle hva bygda har å tilby?

Om vi tillater at noen får fortsette å male et dårlig bilde av distriktene vil det fortsette å bremse oss, her har også Media en viktig oppgave.

Vi må på banen og fortelle sannheten om de fordelene bygda har, det må være gjennomgående i alt vi gjør, samtaler, stillingsannonser, salgsannonser, turistinformasjon, kommuneinformasjon, behandling av søknader, utvikling av skolestruktur, helse og støtte til etableringer, osv.

Aftenposten meldte at under pandemien var det stor fraflytting fra Oslo, og ut i distriktene. Slike utviklinger må følges opp av oss, være progressiv komme ut i media, drive markedsføring og spre våre positive fordeler i alle sammenhenger.

Vi kan ikke sitte passive og bare tekke oss selv, legge tilrette for det som allerede er her, om vi vil ha utvikling.

Hyttebygging er et godt eksempel med en rekke regler, tilpasset bygdas behov, uten å ville se hva behovet for tilflytting er.

Størrelse, komfort, valgfrihet, bør åpnes opp for - og legge hele kontrollen inn i hvordan bygging i fjellet kan forskjønne fjellet og ta vare på naturen.

Deltidsbeboeren blir en stadig viktigere del av bygda, og er en tilrikelse på alle fronter, som vi må legge inn i våre planer. Det er ingen som reiser fra urbane strøk for å oppleve et tilsvarende «urbant strøk». De vil oppleve kontrasten til eget bomiljø, og kjenne på friheten vi har her ute i bygdene!

I det øyeblikk vi selv begynner å tro på spådommer om det som snakkes ned, - vil det bare eskalere og bli sannhet.

Vi må ha tro på en sunn og god utvikling for bygda, og jobbe hardt for å bevise og overbevise.

Kommuner må styres av politikk som er utadvendt og står i det - for å fortelle fordeler bygda har. Da kan vi ikke sitte rolig, og konstruere konspirasjonsteorier om at vi verner bygda ved å lage regler som gjør det vanskelig å komme til oss med de behov som kommer utenfra.

Det kalles utvikling å være åpen for tilpasning, tilrettelegging og forenkling, slik at de som vurderer bygda som bosted føler seg velkommen fra første øyeblikk. Første inntrykket er avgjørende for det vi er ute etter. Det betyr ikke at vi skal bygge ned naturen vår, eller gå på kompromiss med det som gjør bygda verdifull å bo i.

Kjenner vi noen som flytter på bygda for å få et nytt urbant miljø? Men de forventer vel tjenester i lik kvalitet? Da må vi ta en titt på hvordan vi får økte budsjettrammer og flere til å dekke opp de tjenester kommunene blir pålagt å levere. Reformene peker mot en slik effektivisering for å kunne styre mer på kommunalt plan, med flere oppgaver nær folket.

Er for eksempel landbruket bare produksjon? Kan det sees og utvikles i økt grad mot turisme og opplevelser? Det søkes ofte etter hva opplevelser fra landbruket kan være, og ofte ligger mye av det i landbrukets fortid. Seterdrift er jo lite tatt i bruk, og krever sikkert sitt, men ville gi mange ringvirkninger om det kan legges opp som en opplevelse. Landbruket er viktig for bygdene, og under stadig press som fører til ferre arbeidsplasser og økt effektivitet, så en motarbeidelse fra bransjen selv kan jo være at det jobbes for bevaring og utvikling av kulturlandskap? Endringer i bygdas innhold må i større grad være styrt mot at bygda blir mer attraktiv både for fastboende og delboende.

Politikk bygges opp lokalt av folket, for felles utvikling.


Familien Gunduz og 2448 andre frå utlandet hindrar avfolking av Midtdalen: - Har vi jobb, så ønskjer vi å bli

Så mange folk som i ei heil bygd kunne vore borte, om det ikkje hadde vore for innvandrarar som vel å busette seg her.



Se oversikt over hvor midtdølene flytter: Vannlekkasje, kjærligheten og byliv avgjorde Ingvild, Linn og Ida sine valg

Ferske tall Dølen har henta fram viser at de fleste som flytter fra Midtdalen søker seg sørover. Fronskommunene bytter innbyggere, mens i Ringebu vil de lenger sør.



Vi blir eldre og færre. Kven skal bu og jobbe i bygdene våre i framtida?

Plassen vi bur på kan sjå ganske annleis ut om nokre år.