Bondelaget med skarp kritikk: - Norske bønder står i en alvorlig situasjon, og et politisk krafttak er nødvendig

Elisabeth Gjems og Kristina Hegge i Innlandet Bondelag mener inntektsgapet mellom bønder og andre må tettes innen 2025.

Ramme alvor: Politikerne må forstå at det er ramme alvor for økonomien i norsk jordbruk, mener innsenderne av denne kronikken. Her fra møte med KrF i Innlandet.   Foto: Innlandet Bondelag

Meninger

Gjennom sommeren fram mot valget vil vi i Innlandet Bondelag møte stortingskandidatene våre og forklare at norske bønder står i en alvorlig situasjon, og et politisk krafttak er helt nødvendig. Vi må ha en opptrappingsplan slik at inntektsgapet mot andre grupper tettes innen utløpet av 2025.

Jordbruk er ei politisk næring. Slik er det overalt. Alle land har en jordbrukspolitikk, nettopp fordi det er en forpliktelse for ethvert land å sørge for mat til egen befolkning.

Det er viktig for oss at våre politikere har best mulig kunnskap om matproduksjon.

Nå er situasjonen i jordbruket svært krevende. Det ble brudd i årets jordbruksforhandlinger fordi regjeringen åpenbart ikke har forstått alvoret.


Åpner ny kjøtt- og delikatesseforretning: - For spesielt interesserte er det mulig å plukke ut kjøttet allerede når det går på beite

Etter mange års arbeid, begynner butikkdrømmen å ta form for de lokale produsentene og ildsjelene.



Se stort bildegalleri:

Nysgjerrige øyne, store smil og gledeshyl fylte uteområdet da Ruste barnehage ble omgjort til gård for en dag

Tirsdag ble en uforglemmelig dag for både barn, voksne, dyr og reptiler i Ruste.


Langt unna målet

Smertegrensa er nådd etter mange år med en politikk der det fordres stadig større produksjon for å makte å holde tritt med utbedringer, investeringer og utgifter. Bonden sitter igjen med lite for arbeidet, og henger aldeles ikke med i velstandsutviklingen i resten av samfunnet.

Stortinget har tidligere vedtatt et mål om at økonomien i jordbruket skal på nivå med andre grupper i samfunnet. Men vi er langt unna målet. Norges Bondelag krever nå en opptrappingsplan slik at målet nås i løpet av den kommende stortingsperioden på fire år, altså innen utløpet av 2025.

Innlandet Bondelag er godt i gang med den politiske dialogen, der vi rammer inn alle våre opplegg med rød bilderamme og #rammealvor. Vi møter stor forståelse, men forpliktende politiske tiltak og løfter er vi imidlertid ikke i mål med.


Sina (19) går rett fra skolebenken til jobb i gravemaskina: - De synes det er tøft at jeg som jente velger dette

Sina Lillegård har kjørt traktor siden hun var lita, og nå venter de større maskinene på nittenåringen.



Frykter årets jordbærsesong går tapt på grunn av stengte grenser: - Det ser håpløst ut

Gudbrandsdalens uoffisielle jordbærkonge, Per Otto Kaurstad, sier årets norske jordbær står i fare for å stå igjen på jordene - uplukka.


Krever handling

Disse hovedpunktene viser hva vi trenger, og går igjen i alle de politiske møtene våre:

• Inntekt på nivå med andre grupper. Jordbruksoppgjør med en årlig kronemessig utvikling som ligger betydelig høyere enn lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Forpliktende opptrappingsplan for å tette inntektsgapet i løpet av stortingsperioden.

• Økte investeringsmidler. Små og mellomstore bruk over hele landet må sikres økonomiske muligheter til å investere. Det må åpnes for å gi IBU-midler uten at det fordrer produksjonsøkning. Overgang fra båsfjøs til løsdrift krever ekstraordinære midler gjennom en flerårig investeringspakke.

• Bedret importvern. Handlingsrommet må utnyttes fullt ut, blant annet gjennom mer fleksibel bruk av krone- eller prosenttoll. Det må ikke gis økte konsesjoner i eksisterende og nye frihandelsavtaler eller innenfor WTO.

• At matprodusenten sikres sin rettmessige andel av verdikjeden for mat, med sterkere reguleringer som sikrer langt bedre maktbalanse i verdikjeden for mat og drikke. Her trengs blant annet konkrete tiltak for kontroll av innkjøps- og salgspriser for dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV).

• Støtte til klimatiltak, bl a gjennom en tiltakspakke for grønn landbruksteknologi som inkluderer en klimafondsordning for bonden.

• Rovviltpolitikk i tråd med Stortingets vedtak, innenfor vedtatte bestandsmål og med effektivt uttak.

• Halvering av det nasjonale jordvernmålet til maksimalt 2000 dekar årlig – på veg mot en nullvisjon for omdisponering av dyrket mark.

Elisabeth Gjems og Kristina Hegge, leder og nestleder i Innlandet Bondelag


Grisebøndene i Midtdalen fortviler etter NRK-avsløring: - Det er virkelig ikke sånn det er!

Sjokkerende avsløringer fra grisenæringa har prega nyhetsbildet den siste tida. Men hvordan reagerer de lokale grisebøndene?



Veterinæren om den omdiskuterte grisenæringa: - Alle tjener på god dyrevelferd

Grisenæringa har i det siste fått mye fokus i media etter at det ble avdekka grove lovbrudd på flere norske gårder.



- Vi tenkte dette var en passende anledning til å putte hatten i hånda og spørre lokalbefolkningen om hjelp

Det sier daglig leder på Nye Kirketeigen i Kvam, Hege Aassveen, til Dølen.



Kuboden blir fastbuande: Anne Ragnhild har promotert norske kuraser eit kvart århundre

Ein kan jo kalle det ei kuvending, når Kuboden til Anne Ragnhild Saglien, som har farta på martna og ståk land og strand rundt, blir bufast i eit solidt stabbur på Sjoa. Heretter skal informasjonen om dei gamle kurasene gå herifrå.





Nina (21) flytta fra Tydal til Midtdalen og har aldri angra på valget: - Å flytte hit er den beste beslutningen jeg noen gang har tatt

Nina flytta til Midtdalen, nærmest ved en tilfeldighet. Nå har hun funnet seg jobb, hus og stallplass og drømmer om å bli hovslager.



Therese jubler over nytt slakteri på Otta: – Det største som har skjedd landbruket i Gudbrandsdalen

Therese Rudi fra Ringebu er positiv til at et nytt slakteri skal bygges på Otta, og sier at dette er det største som har skjedd landbruket i Gudbrandsdalen på mange år.