Dei les, deltar i facebookgrupper, samanliknar barnet sitt med andre sine barn – og opplev sjølv å kome til kort. Mange blir usikre og overfører eiga usikkerheit til ungane som raskt «tek makta».

I samtale med ei mor som fortalde om uroa for at hennar unge ikkje nådde opp til den norm som vart lagt i gruppene – ikkje sov barnet som dei andre, åt ikkje same mat, ville ikkje delta på det andre var med på – så kva kunne ho gjere?

Mitt spontane svar var; «Meld deg ut av gruppene på Facebook, stol på deg sjølv for det er du som kjenner ungen din. Tenkt på kva foreldre de ønskjer å vere og kven de vil han skal vere, og kva han skal kunne den dagen han skal stå på eigne bein»

I arbeidet for å få eit godt skulemiljø for alle, har eg intervjua mange elevar om kva dei sjølv tenkjer dei kan bidra med for at andre barn kan ha det bra. Mange, særleg på ungdomstrinnet, seier at dei ønskjer at foreldra deira ikkje skal gå føre dei og ordne opp, dei ønskjer hjelp av dei til å lære seg å ordne opp sjølve.

Ei jenta sa; «Eg gjer ting eg angrar på, da vil eg at mamma og pappa skal høyre på meg og lære meg korleis eg kan handtere det eg angrar på».

Eg var i eit klasserom med mykje uro og mange som gjorde noko anna enn det dei hadde fått beskjed om. Eg vart var ein gut som sat ved pulten sin og arbeidde med dei oppgåvene han skulle. Eg spurde kva som gjorde at han greidde å halde fram med å arbeide, sjølv om så mange av dei rundt han ikkje gjorde det? « Fordi ho mamma og han pappa har sagt at eg skal gjere det», var svaret hans.

Foreldre, tenk på dykk sjølve som fyrtårn.

Eit fyrtårn blir sett opp der det stormar som verst for at den som er ute på opprørd hav skal finne vegen heim. De meir uroleg hav, de meir blankpussa må lykta vere for at den som er på havet skal finne trygg lei. I godver, og når ho som er på havet kjenner leia godt, da treng ho ikkje å sjå fyrtårnet, da er det berre å vita at fyrtårnet er der om det på ny blir stormver og vanskeleg å finne vegen.

Nokre gonger kan det vere vanskeleg å pusse lykta klar, da kan du finne andre som kan pusse ilag med deg.

Livet er ikkje ei popularitets-konkurranse. Lytt til det ungen seier og sett klare rammer for deg og ungen din. Stå i det sjølv om det kjem høglydte protestar frå poden.

Ved å bry deg, høyre etter, meine noko og vere til stades, syner du at du er til å stole på.

Eit ordtak seier;

«Gjev ungen din ein fisk og du mettar ho for ein dag, lær ungen din å fiske og du mettar ho for livet».