På et møte med barn- og ungepanelet vårt tidligere i år fortalte vi entusiastisk om regelverket rundt skolemiljø – og om at både lærere, renholdere og vaktmestere har et ansvar for å følge med på at elevene har det bra på skolen. Regelverket er tydelig på at alle ansatte i skolen har et ansvar for å følge med på at det ikke foregår utestenging i skoletida. Etter innledningen vår rakk Agnes på 16 opp hånda og sa: «Ja dette høres fint ut, men det er på kvelden rett før sengetid vi opplever å bli utstengt fra vennegruppa i sosiale medier. Dere voksne må forstå at utestenging skjer ikke først og fremst i en skolegård». Jørgen på 13 fortsatte: «Og når vi spør hvorfor vi ble utstengt, er svaret ofte at nei, det kan jeg ikke forstå, det er sikkert noe teknisk».

Vi ble imponert over hvor gode ungdommene var til å beskrive en ungdomshverdag der sosiale medier rått og brutalt kan skape usikkerhet, utrygghet og utenforskap. De lever i det, og var tydelige på at vi voksne må vise større interesse og nysgjerrighet. «Dere må ta ansvar for å snakke om utenforskap rundt kjøkkenbordet og i skoletimer». I møtet kom det også fram ulike erfaringer med akkurat dette: «Voksne hører gjerne på oss, men de lytter ikke. Hvis dere blir bedre til å lytte, vil dere også kanskje bli bedre til å forstå og endre.»

Og nettopp ved å lytte, har vi klart å se med yngre øyne - og endret noen arbeidsmetoder som nettopp gjelder kontakt med unge mennesker.

Statsforvalteren har ansvar for å snakke med barn som bor på barnevernsinstitusjoner fire ganger i året. Da skal barn og unge fritt og åpent kunne fortelle om hvordan hverdagene oppleves, og hva de kunne tenke seg endringer på. I forkant av besøket sender vi brev til barnet eller ungdommen. Brevet ble lagt fram for Barn- og ungepanelet, og de skulle gi oss tilbakemelding på innholdet. Brevet startet med «til deg som bor på barnevernsinstitusjon». Panelet himlet med øyene og sa: «Dere trenger vel ikke akkurat gni inn at disse barna eller ungdommene er plassert på en institusjon. Og dere vet vel hva de heter. Skriv hei og navnet». Videre i brevet hadde vi en standardformulering til: «Vi har i oppdrag å snakke med deg, og kommer til samtale mandag». Panelet ristet igjen på hodet og sa enstemmig at «dette var ikke spesielt hyggelig, og det virker ikke akkurat som at dere gleder dere til denne samtalen. Hvis vi hadde fått et slikt brev hadde dere ikke fått høy tillit, og vi ville ikke gledet oss til å møte dere. Skriv: «Vi er opptatt av at du skal ha det bra og vi kommer på mandag for å snakke med deg». Våre brev er endret.

Vi lytter også på unge stemmer i Beredskapsrådet for barn og unge som vi opprettet i år. Rådet skal ha fokus på barn og unges situasjon i krise og beredskap. Da flyktningene fra Ukraina kom, var de opptatt av at vi voksne hjelpere må la barn være barn selv om de kommer fra krig, og at vi må hjelpe de voksne flyktningene, slik at de kan ta seg godt av familien sin.

Fra 1. august i 2022 ble det innført krav til at blant annet skole, helse og sosiale tjenester i kommuner og sykehus skal samhandle for at barn og unge og deres familier skal få helhetlige tjenester. Gjennom vår klagebehandling og tilsynsarbeid ser vi at dette er viktig for mange, og vi utfordrer kommunene på å finne god praksis i konkrete saker. Kommunene i Innlandet er langt framme i skoa på tematikken, og flinke fagfolk i kommuner diskuterer og prøver å finne gode arbeidsmetoder. Vi heier på alle flinke barn- og ungdomsarbeidere, lærere, sykepleiere, miljøarbeidere, leger, sosionomer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, helsefagarbeidere osv, som hver dag leverer gode tjenester og er på let etter gode løsninger for hver enkelt av oss. Barn og unge er gode eksperter å lytte til.