I revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen for 2023 som ble lagt frem torsdag, får kommunene et økt handlingsrom på 4,1 milliarder kroner utover det som ble vedtatt i budsjettet i fjor høst. Det betyr enda mer penger til barnehager, skoler, helse og en verdig eldreomsorg.

En av denne regjeringens viktigste saker er at folk i hele landet skal kunne leve gode og trygge liv - uavhengig av hvor de bor, bakgrunn og tjukkelse på lommebok. Skal vi lykkes med det, må vi ha sterke kommuner som kan gi det tilbudet folk har krav på.

Norske kommuner har vært det fremste forsvarsverket i møte med pandemien, og kommunalt ansatte har på imponerende vis stått i førstelinje for å ta vare på sine innbyggere. På nytt må kommunene mobilisere for å løse det som blir den største flyktningekatastrofen i Europa etter andre verdenskrig.

Vår regjering ser verdien av det arbeidet som gjøres i kommunene, derfor styrkes kommunenes økonomi ytterligere. I kommuneproposisjonen for 2023 varsles en vekst i frie inntekter på mellom 1,8 og 2,3 milliarder kroner. I tillegg kommer en merskattevekst og ekstraordinære skatteinntekter på årets budsjett.

Regjeringspartia og SV vedtok å endre utbytteskatten fra 2022, noe som første til at mange i Norge tok ut ekstraordinære utbytter i 2021. Det ga store engangsinntekter i 2021 og det gir en ekstraordinær restskatteinngang på hele 14 milliarder kroner i 2022. Disse midlene er ujevnt fordelt mellom kommunene. Men Regjeringen har beslutta å fordele pengene slik at staten beholder 11,5 milliarder kroner og kommunene får 2,5 milliarder kroner. I tillegg får kommunene ekstra skatteinntekter på 1,6 milliarder kroner som også videreføres neste år. Totalt sett blir det en ekstra skatteinngang til kommunene i år på 4,1 milliarder kroner. For kommunene I Midt-Gudbrandsdal utgjør dette 8 millioner kroner mer til å styrke det kommunale tilbudet. Det er millioner som kommunene ikke hadde planlagt for i årets budsjett.

Den norske økonomien har en positiv utvikling, og flere enn noen gang er i arbeid. Samtidig er landet i en helt spesiell situasjon. Krig i Europa, pandemi og høye strømpriser har gjort det nødvendig med ekstraordinære bevilgninger. Men det er også nødvendig å holde igjen på andre områder for å hindre at renten stiger mer eller raskere enn det Norges Bank har varslet. Dersom renta stiger ett prosentpoeng, vil en familie med 3,3 millioner kroner i lån få en ekstra rentekostnad på 26 000 kroner. Norske kommuner vil få ekstra kostnader på 2,7 mrd. Det er mer enn kommunene pleier å ha i vekst i frie inntekter på et vanlig år.

Trygg økonomisk styring er det viktigste nå, både for kommunene og for vanlige folk sin lommebok. Regjeringens forslag til budsjett treffer derfor en god balanse. Vi prioriterer det som har blitt viktigst på grunn av Ukraina der vi øker kommunenes ramme. Men vi prioriterer hardt ved å også ta foten av gasspedalen når økonomien er på høygir for å hindre overoppheting og raskere renteoppgang. Arbeiderpartiet vil alltid prioritere vanlige folk først om det enten er å hindre renteoppgang, sikre integrering av nye innbyggere eller å prioritere tøffere de viktigste sakene for at det gis gode og trygge tjenester i hele landet der folk bor.