Høye strømpriser er neppe roten til alt vondt for Støre og Vedum , men det er liten tvil om at høye strømpriser er en medvirkende årsak til den lave oppslutningen til regjeringspartiene. Strømpriser i fri flyt skaper store problemer for norske husholdninger og norske bedrifter og bidrar til sterk kostnadsvekst på varer og tjenester i samfunnet.

Når Støre og Vedum i tillegg går til valg på at «nå er det vanlige folks tur», er det som forventet at de blir «straffet» når vanlige folk opplever at regjeringen ikke leverer på det de lovet. Tidligere Arbeiderparti-leder Tryggve Bratteli skal engang ha uttalt at partiet i opposisjon ikke skulle love mer enn det partiet kunne innfri i posisjon. Dette kunne vært en god leveregel for dagens politikere, både i og utenfor regjeringen.

En Erna-styrt høyreregjering med støtte fra Frp og Venstre ville neppe løst dagens problemer med høye strømpriser på en bedre måte. Mange vil peke på at dagens problemer innenfor kraftmarkedet i stor grad skyldes ordninger som ble etablert da disse partiene styrte landet, i mange tilfelle med støtte fra daværende ledelse av Arbeiderpartiet, som ACER – avtalen og utbygging av nye eksportkabler til utlandet. Mange hadde forventninger om en kursendring med en rød-grønn regjering.

Mange forventet at en regjering utgått fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke ville videreføre en markedsstyrt kraftpolitikk uten å gjennomføre tiltak som regulerte produksjon om omsetning av strøm i et marked som tok ikke fungerte til landets og innbyggernes beste.

I dag er det EUs energibyrå ACER og den europeiske kraftbørsen som styrer kraftmarkedet og fastsetter kraftprisen i et fritt internasjonalt marked. Her er det kun høyeste pris som gjelder. Det er den dyreste strømmen som setter prisen i markedet. Norge som produsent har liten eller ingen innvirkning på dette markedet.

Før vi fikk en markedsregulert strømpris 1990 tallet, ble det norske kraftmarkedet regulert ut fra samfunnsnytten av tilgangen på billig kraft til norsk industri og norske husholdninger.

Formålet med den nye Energiloven fra 1990, som danner grunnlaget for dagens ordning for produksjon og omsetning av strøm, var at loven skulle sikre at det norske folk og norsk næringsliv skulle dra nytte av våre naturgitte forutsetninger til å produsere billig og sikker strøm, og bidra til at omsetningen og fordelingen av strømmen skjedde på en samfunnsnyttig rasjonell måte. Eksport av strøm skulle kun skje når det var overskudd innenlands.

Formålet var stabile og lave priser til næringsliv og husholdninger. Billigere kraft skulle sikre norsk økonomi gjennom produksjon og eksport av kraftintensive varer, ikke gjennom eksport av strøm.

Utbygging av de siste kablene mellom Norge og utlandet har økt eksportkapasiteten utover det som var intensjonen i Energiloven av 1990, som var å sikre at vannet i norske magasin skulle prioriteres til norske formål. Dersom regjeringen ønsker å oppfylle intensjonene i Energiloven, må regjeringen inn med tiltak som regulerer eksport av egenprodusert vannkraft.

Billig vannkraft har vært og bør være et konkurransefortrinn for norsk industri. En regulering av kapasiteten på eksport av strøm, bør gjøre det enklere å innføre en makspris -ordning på strøm til norske husholdninger og norsk industri da offentlig eierskap står 90% av all vann-kraftproduksjonen i Norge.

Det som er det største problemet for Støre og Vedum er at regjeringen ikke viser nok handlekraft til å ta tak i det som er grunnleggende feil ved dagens politikk. Strømstøtte-ordningen er kun et avbøtende kortsiktig tiltak for å begrense skadevirkningene av en feilslått kraftpolitikk.

Dette er heller ikke Senterpartiets politikk.

Dersom Senterpartiet ikke får gjennomslag for grunnleggende endringer i kraftpolitikken på en måte som sikrer norske husholdninger rimeligere strøm og norsk næringsliv bedre rammevilkår, bør partiet vurdere å gå ut av regjeringen.